DOCG-ene Ghemme og Gattinara sine henholdsvis 60 og 100 hektar vinmarker klamrer seg side om side mot foten av Alpene, eller nærmere bestemt Monte Rosa-fjellmassivet som kneiser 4634 m.o.h.. Ghemme og Gattinara er omtrent så langt nord i Piemonte som det er mulig å dyrke druer.
Det finnes flere små og morsomme områder helt nord i Piemonte
Det gir en vinstil som er ytterst årgangsfølsom, noe Torraccia del Piantavignas viner til fulle uttrykker. Dette vinhuset er ifølge dets direktør, Nigel Brown, den eneste produsenten som lager vin i begge områdene, selv om det er Ghemme som er Torraccias hjemmeadresse.
Deres viner finnes nå i Norge (og på Systembolaget) i ulike årganger, og for den som er interessert i en pedagogisk innføring i hvordan nebbiolo (med litt innslag av vespolina) reagerer på forskjellige klimatiske forhold helt i grenseland, er dette en aldri så liten gavepakke.
I bestillingsutvalget finnes Torraccia del Piantavigna Ghemme 2009 og i spesialutvalget samme vin i 2008-årgang. Men da til en vesentlig høyere pris, 260 kroner. 2008 er riktignok en fastere vin med litt bedre lagringspotensial enn 2009. Når den er tom, er det 2010 som overtar og den er på nivå med 2008. Da snakker vi om vin som holder i minst 10 år.
Jeg fikk nemlig smake denne vinen tilbake til 2004 – et annet knallår i Ghemme. Vinen er i dag en sann åpenbaring: kompleks og eksotisk med fine toner av bakt paprika. Stor munnfølelse og lekker fruktighet samt lang ettersmak med litt urter.
Så lekker er den at det faktisk frister å ta en harrytur over grensa for å få tak i 2001-utgaven som på Systembolaget koster ubegripelig gunstige 149 SEK.
På spesialpolene finnes også en enkeltvinmarksutgave, Torraccia del Piantavigna Ghemme Vigna Pellizzane 2010, en flott vin med bra kompleksitet og overraskende fruktig stil, men som med en prislapp på 379,90 kroner altså koster det dobbelte av «lillebroren».
Utvalget fra Ghemme i Norge er ikke stortGenerelt oppleves Ghemme, hvis jeg skal dømme ut fra denne porteføljen, som å gi noe mer elegant og delikat vin enn Gattinara som på sin side har et vulkansk jordsmonn som gir veldig gode resultater i varmere år.
Det rettferdiggjøres gjennom Torraccias Gattinara fra 2010. Den kommer trolig til å bli som 2008 er nå – og et veldig godt eksempel på hvor barololik en gattinaravin kan bli når naturen er på vinbondens side. Og med 2011-årgangen som tar over når 2010 er slutt, demonstreres vinstilens tilbøyelighet til å bli rustikk og litt grønn om varmen svikter.
Denne gattinaraen klarte seg veldig godt i 2011
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev
