Svineribbe holder fortsatt posisjonen som nordmenns foretrukne julemiddag, men stadig flere av oss finner glede i den vestlandske spesialiteten.

Mest på Vestlandet - enn så lenge

Litt over en tredjedel av alle nordmenn spiser pinnekjøtt julaften, mens hele femti prosent av oss spiser pinnekjøtt minst én gang i romjulen.

Når vi i tillegg tar med at det slett ikke er uvanlig med et pinnekjøttmåltid eller to før jul og at én av fem serverer pinnekjøtt nyttårsaften blir det tydelig at pinnekjøtt ikke lenger er forbeholdt folket i vest. Pinnekjøttkonsumet har økt over hele landet, men aller mest i osloområdet.

Det er flere grunner til den økende populariteten. For det første har de mange vestlendingene som har flyttet til Østlandet de senere tiårene tatt med seg egne juletradisjoner over fjellet, for det andre har nordmenn flest blitt mer åpne for nye smaker. Sist men ikke minst har matmotene hatt sitt å si. De senere årene har stikkordene vært ekte, kortreist og tradisjonsrikt.

Stedsavhengig

Ribbetradisjonen er fortsatt sterkest på Østlandet og i Trøndelag, mens vestlendingene foretrekker pinnekjøtt. I Nord-Norge er det vanskelig å finne en enkelt tradisjon som skiller seg ut.

Torsk foretrekkes av sørlendingene, men det er bare tre prosent av alle nordmenn spiser juletorsk. Kalkun står på fire prosent av festbordene julaften, mens tallet for svinestek eller svinekam er tre prosent.

Både kalkun og svinestek er byfenomener. Men mens kalkunen gjorde sin inntreden i de norske julehjem ganske nylig har svinestek eller svinekam vært tradisjon i byens finere strøk fra gammelt av.

I byen ble de "finere" stykningsdelene av grisen valgt, mens folket på bygdene ville ha den fetere og mer smaksrike ribba.

Det går også klart frem av statistikken at mange har tatt konsekvensene av at flere tradisjoner møtes julaften, og serverer mer enn én hovedrett. Legger man sammen prosenttallene for de ulike alternativene blir summen godt over hundre.