Å starte det nye årets selskapelighet enten den inkluderer den innerste kretsen eller i større omfang, med en pai er svært passende. For det første er det rimelig mat hvor du kan utnytte noen av overliggerne fra jula. Som har en tendens til å ta opp plass stadig lengre bak i kjøleskapets dyp helt til eneste endelikt er søppelbøtta. Uansett rester eller ei, råvarene er svært rimelige. For det andre er pai lett og raskt å lage, og den lar seg forstørre uten problem. Og for det tredje smaker denne klassikeren så godt at alle rundt bordet garantert vil forsyne seg to ganger. Så det gjelder å ha godt med brød og salat som tilbehør.
Evnen til å utnytte de lokale råvarene må ha oppstått på grunn av rikelig tilgang på jordbruksprodukter (særlig svinekjøtt, melk, fløte, egg og korn) men også det faktum at det fantes mange saltgruver i området. Men de nøyde seg ikke med å salte kjøttet, det ble også i stor grad røykt, som tradisjonen er også andre steder i Øst-Frankrike. Derfor er det bacon som brukes i en ekte quiche. Men restene av den røykte juleskinka fungerer også veldig godt. Dessuten gir det en litt slankere versjon av paien, og det er jo positivt for alle som må ha kaloritabellen i bakhodet når det kommer noe på bordet.
En himmelsk vin, i seg selv og til denne retten, er Hugel Pinot Gris Tradition 2011 (34532). Duften som kombinerer frukt, mineraler, krydder, smør og røyk på en svært innbydende måte, følges opp av stor munnfølelse med de samme aromaene som i nesen. Smaken er lang og ettertrykkelig. Denne flotte vinen passer dessuten til en lang rekke retter med fisk og lyst kjøtt og mye smak.
Men prisen er jo ikke akkurat vennlig mot en slunken januarlommebok. Et alternativ er Freyburger Tokay-Pinot Gris Réserve 2010 (3706). Ikke på langt nær så kompleks og rik, men den gjør en hederlig innsats.
Men det er ikke til å komme fra at de fleste foretrekker en rødvin i glasset. Til denne retten er det viktig å passe på at den har myke tanniner og ikke altfor skarpe syrer selv om den nødvendigvis må ha en del friskhet for å hamle opp med bacon og crème fraîche. Siden Norge er blitt en veritabel boksenasjon, når det gjelder vin, prøver vi et par viner i den emballasjen til.
Bel Ami 2001 (13293) (for 3 liter) og Bel Ami 2001 (33880) (for flaske i bestillingsutvalget) er sørfransk og avslører sin opprinnelse ganske raskt. Druene grenache og syrah i kombinasjon med litt mourvèdre gir den karakteristiske duften av nypresset skogsbærsaft, krydder og urter. Smaken følger opp, er saftig og bløt og byr også på litt sjokolade og lakris. Et helt ok følge til paien.
Noe mer smak er det i sicilianske Santagostino Nero d'Avola Syrah 2010 (13952) for flaske, Santagostino Nero d'Avola Syrah 2007 (45471) (for 3 liter) som dessuten følger godt opp røykpreget fra baconet. Produsent er Firriato som for øvrig er en av de store stjernene blant de nye italienske vinhusene. Denne vinen er selvsagt ikke blant husets superviner, men en vellaget vin som altså finnes i så vel boks som flaske.
Det finnes også gode hvite alternativer i boks, som Marsanne Moestue Selection 2004/2005 (33166) for 3 liter (varenr. 33166, bestillingsutvalg) som med sitt krydderpreg og bløte friskhet går godt til paien. Denne vinen selges for øvrig også i flaske, Marsanne Collection Caroline 2005 (30269).
Glemmer vi emballasjen en stund, finner vi det aller beste røde vinfølget i en annen sørfransk vin, nemlig Ch. Lamargue 2004/2005 (30550). 
Det krydrete og lett parfymerte bærpreget går veldig godt mot røykaromaene i paien samtidig som tanninene og syrene i vinen er bløte nok.
.jpg)
