MAT: Ringerikserten - en beskyttet matskatt - Aperitif.no
Mat
Ringerikserten - en beskyttet matskatt

Ringerikserten - en beskyttet matskatt

Ringerikserter fikk i 2004 sin velfortjente opprinnelsesbeskyttelse. Denne ertesorten er Norges eldste jordbruksvare som fremdeles dyrkes. På Ringerike er den fortsatt fast tilbehør til bondekost som lutefisk og rakefisk, men er klar for nye partnere.
Redaksjonen
15 November 2012 - 17:59

Delikatessen Ringerikserten, eller ekte Ring-ert som noen kaller den, er den eneste jordbruksvare fra vikingtiden som på mirakuløst vis har overlevd og er dermed i følge professor dr. philos Knut Fægri, Norges eldste jordbruksvare.

Slik lager du verdens beste ertestuing

Beskyttet ved lov

Historien bekrefter at det har vært dyrket Ringerikserter på Røyse-halvøya ved Tyrifjorden siden første halvdel av 1800-tallet. Men ganske sikkert kjente også vikingene til erten som har eksistert på Ringerike, nærmere bestemt i Hole kommune, i uminnelige tider.

Ringerikserter er en grønn ert som ikke har gjennomgått moderne foredling, og derfor er liten og varierende i størrelse og farge. Røysehalvøya er på grunn av områdets gunstige jordsmonn og klima spesielt godt egnet til dyrking av Ringerikserter.

Opprinnelsesbeskyttelsen som med virkning fra 24. juni 2004 er tildelt Ringerikserter bygger på bestemmelsene i den offentlige ordningen med beskyttede betegnelser. Dette er en merkeordning som gir lovbeskyttelse til navn på matprodukter med klar geografisk opprinnelse, særpreg og tradisjon.

Den norske ordningen er etablert etter mønster fra EU, og målet er å bidra til økt matmangfold og regional verdiskaping. I tillegg til å beskytte produktene mot ulovlige etterligninger og navnemisbruk, skal merkeordningen også garantere at forbrukerne finner matprodukter med den geografiske opprinnelsen de utgir seg for å ha.

Ringerikserter er det andre norske matproduktet som får produktnavnet lovbeskyttet. Økologisk Tjukkmjølk fra Røros var i mars 2004 først ut. Mattilsynet forvalter ordningen og foretar endelig godkjenning av produktforskriftene, mens Matmerk behandler søknader og er ansvarlig for informasjon og veiledning til søkere.

Les om Tjukkmjølka her

Nytt løft

Opprinnelsesbeskyttelsen betyr et nytt løft for denne urnorske ertesorten. Det er kun de erter som pr i dag fire produsenter med tilhold på Røysehalvøya dyrker, som kan bruke navnet Ringerikserter.

- Det var i 1995 jeg satte i gang prosjektet Ringerikskost. Da holdt Ringerike kommune på med at de ville ha glassmonter over Hønefossen, og Hole kommune ville ha eventyrmuseum inne i fjellet, men ingen private ville finansiere, sier Fredrik C. Hildisch.

Han foreslo overfor ordføreren å heller satse på mat, for Ringerike har både Ringerikspoteter og Ringerikserter. Slik kom det i gang. I dag dyrker fire gårder som ligger på rekke og rad på Røyse denne sjeldne ertesorten.

- I dag selges Ringerikserten til spisesteder, restauranter og forretninger i Drammen, Ringerike, Oslo, Ålesund, Vestfold, Tromsø og på Svalbard, opplyser Hildisch.

Og fortjeneste ligger det i produksjonen, når ertene koster 80 kroner per kilo i butikk, mens vanlige industrierter koster rundt 15-16 kroner kiloet.

Miljøvennlig delikatesse

Ikke tenk mer på at du må setter erter i bløt over natten og koke dem et par timer.

- Ringerikserten trenger bløtlegging kun i et par timer og er ferdig kokt på 30 minutter, opplyser Hildisch. Men hvis ikke Ringerikserten dyrkes i kalkrik og steinete skjelljord som på Røyse, blir den aldri mør når den kokes.

Ringerikserter smaker slik erter gjorde i gamle dager. De er fyldige i smaken og gir minimalt med luft i magen. Erten blir derfor servert i de fineste selskap, enten som stuing eller annet snadder. Siden sorten ikke har gått gjennom moderne foredling eller er blitt tuklet med i laboratorium, er den «renraset» og miljøvennlig dyrket.

- Det blir en del tonn i løpet av sesongen. Etter vi fikk godkjenning, fordoblet vi arealet til 50-60 mål, sier Hildisch.

Han har pratet med gamle folk som kunne fortelle at Ringeriksertene ble dyrket i stort monn både til mennesker og dyr. Den gang var Ringerikserten en viktig og lønnsom vare. I blant ble erten iblandet havre og brukt i okseavl for å få dem store og fete.

Lag disse lekre oppskriftene med erter

Olav den helliges ert

Visste du forresten at Norges rikshistorie startet i Hole kommune? Olav den hellige vokste opp i Hole og Bønsnes kirke er kongens minnesmerke fra Middelalderen.

Olav kjente sikkert til Ringerikserten i og med at vikingene spiste mye erter sammen med svinekjøtt og mjød. Historiene er mange fra tidligere tider. Før i tiden satt eldre damer på stabburstrappen og plukket vekk de mørke ertene.

- I dag vet vi at de mørke ertene er en spesiell egenskap ved Ringerikserten. Men siden dette er en grønn ert, luker vi vekk de mørke, forklarer Hildisch.

Den lille runde erten har mange historier. Når ertene skulle sorteres, var det i tidligere tider folksomt på gårdstunet. Ungeflokken var nysgjerrige tilskuere, for da hørte det med at det ble fortalt historier, skrøner og nytt fra bygda.

Ringerikserten ble etter 2. verdenskrig borte, da sorter som ga mer avkastning ble importert.

Men noe helt spesielt skjedde på 1950-tallet. Det viste seg at Ringerikserten på mirakuløst vis hadde overlevd denne brytningstiden, da en gutt fant en papirpose med noen få erter mens han lekte på loftet på en gård på Røyse. De sådde ertene og Ringeriksertene var reddet for ettertiden.

FAKTA

• Røyse Ringerikserter Dyrkelag består av fire bønder:

- Vestre By gård v/ Anders By,
- Nedre Fjeldsted gård v/ Ole O. Fjeldstad,
- Nedre Libakke gård v/ Lars Fjeldstad og
- Gammelklokkergården Hundstad v/ Jens Hildisch.

• I Magnus Lagabøters Landslov av 1274 nevnes erter. I erkebiskop Jons kristenrett av 1280 oppføres erter som også skulle gis som tiende til presten.

• Professor dr. philos Knut Fægri, en av verdens fremste botanikere i det 20. århundre, sier Ringerikserten må være Norges eldste jordbruksvare som fremdeles finnes i kultur.

• Ringerikserter er brukt som tilbehør til ribbe, pinnekjøtt, stek, smalahove, lutefisk og rakefisk.

Tekst og foto: Eli Bondlid Sund

Artikkelen ble første gang publisert 11. januar 2005.

Få unike vintips sendt rett til din mobil
Annonse
Vintips

Få unike vintips sendt rett til din mobil

Du står på polet og vet ikke hva du skal velge. Fortvil ikke – for hjelpen er nær: Bestill vår SMS-tjeneste og du får 2 ukentlige vintips.

Les hele saken

Artikler detail - section 11

La nykålen spille hovedrollen. Her får du tips til hvordan du går fram
Guide
Oppskrifter med nykål

La nykålen spille hovedrollen. Her får du tips til hvordan du går fram

Sprø hoder med nykål venter på deg i grønnsaksdisken. Prøv en av disse fristende oppskriftene.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett

Når Ernst Loosen lanserer nye GG Reserve-viner fra en klassisk årgang, blir det fest i vinkjelleren
+
Klubb
Viner i begrenset antall kun for abonnenter

Når Ernst Loosen lanserer nye GG Reserve-viner fra en klassisk årgang, blir det fest i vinkjelleren

Fordelen med slike kjøligere årganger er at de ikke faller i smak hos amerikanerne, og tåler lang tid i kjelleren.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett 2

Sommerens roséviner smaker utmerket til omstridt norsk råvare
+
Klubb
Ukens kombo - unike mat- og vinkombinasjoner

Sommerens roséviner smaker utmerket til omstridt norsk råvare

Norsk hval og italiensk rosévin er kanskje ikke kombinasjonen vi oftest støter på, men det er absolutt verdt et forsøk

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Ukens vin

Har du kyllingrester etter helga, har du middagen nesten klar
Dagens rett
Stekt blings med kyllingsalat

Har du kyllingrester etter helga, har du middagen nesten klar

Blings er et veldig godt alternativ etter en helg med mye god mat, for da kan du bruke restene til noe så godt og lettvint som denne.

Les hele saken
Forsiden akkurat nå
La nykålen spille hovedrollen. Her får du tips til hvordan du går fram
Guide
Oppskrifter med nykål

La nykålen spille hovedrollen. Her får du tips til hvordan du går fram

Sprø hoder med nykål venter på deg i grønnsaksdisken. Prøv en av disse fristende oppskriftene.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 2

Når Ernst Loosen lanserer nye GG Reserve-viner fra en klassisk årgang, blir det fest i vinkjelleren
+
Klubb
Viner i begrenset antall kun for abonnenter

Når Ernst Loosen lanserer nye GG Reserve-viner fra en klassisk årgang, blir det fest i vinkjelleren

Fordelen med slike kjøligere årganger er at de ikke faller i smak hos amerikanerne, og tåler lang tid i kjelleren.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 3

Slik blir det fest rundt bordet selv på en tirsdag
Dagens rett
Fyldig blomkålsuppe med røykt laks og pesto rosso

Slik blir det fest rundt bordet selv på en tirsdag

Å lage suppe på blomkål er intet hokus pokus. Toppingen kan du lage fra bunnen av, eller ty til ferdigløsninger. Følger du dagens oppskrift lover vi deg en herlig tirdagsrett.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 4

Winemakers Dinner: Start sommeren med de nydeligste champagner til eksklusive råvarer
Matkurs og vinkurs
Winemakers Dinner 27. juni i Oslo

Winemakers Dinner: Start sommeren med de nydeligste champagner til eksklusive råvarer

Så Stock er det denne kvelden duket for bobler i ypperste klasse fra Champagne Louis Roederer, Champagne Valentin Leflaive og André Clouet satt til lekre retter som er disse edle dråper verdig.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 5

Unike toppviner fra Azorene matchet med asiatisk street food på Hitchhiker
Matkurs og vinkurs
Winemakers Dinner 21. juni i Oslo

Unike toppviner fra Azorene matchet med asiatisk street food på Hitchhiker

Tom Victor Gausdal har sammen med kjøkkenet på Hitchhiker satt sammen en seksretters meny som passer til noen av verdens mest spennende viner fra Azores Wine Company

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 6

Sommerens roséviner smaker utmerket til omstridt norsk råvare
+
Klubb
Ukens kombo - unike mat- og vinkombinasjoner

Sommerens roséviner smaker utmerket til omstridt norsk råvare

Norsk hval og italiensk rosévin er kanskje ikke kombinasjonen vi oftest støter på, men det er absolutt verdt et forsøk

Les hele saken
Få ukentlig nyhetsbrev fra Apéritif rett i innboksen din Hver søndag får du de mest leste sakene fra Apéritif
Les mer om de andre nyhetsbrevene våre her