Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.
Aase JacobsenFoto: Eva Brænd
Languedoc er mer enn kilde til billige boksviner. Michel Laroches motivasjon for å dra til Sør-Frankrike for å lage viner under langt varmere forhold enn i Chablis, er neppe for å få mer sol. Derimot for å avdekke et potensial for kvalitet.
Det begynte med kjøpte chardonnaydruer som ble fraktet til Chablis for å lage en vin de pays d'oc, bedre kjent som Chardonnay L. For ti år siden kjøpte han like godt eiendommen Mas la Chevalière utenfor Béziers med opprinnelig 36 hektar vinmarker. Parallelt med en storstilt investering i produksjonsfasiliteter, har vinmarkene vokst til 400, hvorav mesteparten er basert på kontrakter. 
Laroche har satset på vinbønder med vinmarker i høyden og i skråninger med skrint jordsmonn og med gamle vinstokker. Dessuten vinbønder som har vært villige til å følge produsentens strenge regime hva angår tynning og utbytte.
Fortsatt er chardonnay dominerende drue, men denne lidenskapelige hvitvinsprodusenten får stadig mer sans for rødvin, i hvert fall kan det synes slik med 150 hektar røde druer å boltre seg med.
Og røde druer er nok et sikrere kort i denne varme regionen, som bare blir varmere og varmere gitt de akselererende klimatiske endringene. Fra kjøpte druer lager Laroche en ren syrah og en blanding med merlot og grenache, som begge fyller ut et hull i polets magre fullsortimentstilbud av Languedoc-viner mellom 90 og 120 kroner. 
Den første, Laroche Syrah de la Chevaliere 2011 (33874) er preget av årgangens søte frukt, gode stofflighet og fine tanniner. Selv om den er saftig og lettdrikkelig i øyeblikket, vil den utvikle seg videre et par år til. Den trenger imidlertid litt fedme i maten, gjerne en lammegryte eller en klassisk lammesteik.
Laroche 3 Grapes 2005/2006 (14341) 
er motsatsen med kjøligere og slankere frukt men veldig saftig og bløt og absolutt drikkeklar nå. Deilig til lyst kjøtt og hvit fisk, spesielt vinterlige torskemiddager.
Toppvinen Laroche La Croix Chevaliere 2001 (41755) fortjener å nevnes selv om den med denne prislappen konkurrerer med viner fra både Bordeaux og Rhône. Men denne svært elegante og velbalanserte vinen klarer sammenligningen med bravur. Selvsagt er dette en moderne og påkostet Languedoc, men den har likevel regionalkarakteren i behold. Det besørges av miksen av syrah, grenache, 
mourvèdre og litt cabernet sauvignon som kommer fra forskjellige deler av Languedoc, men alltid er det snakk om de aller beste druene. Den karakteristiske søte modne bærfrukten balanseres godt av syrefriskheten og de gode tanninene. En drøm til gode retter med rødt kjøtt, gjerne grillet, også lettere vilt.
Men Laroche klarer også å lage veldig god hvitvinskvalitet i Languedoc. Storselgeren L Chardonnay har skuffet i en del årganger, også i den aktuelle 2004, mens Laroche Chardonnay Terret 2004 (20013) viser seg som en vellykket og særpreget hvitvin som skiller seg ut i innsjøen av hvitviner under hundrelappen. Her har chardonnay dyrket i de kjøligste delene av Languedoc fått følge av en lokal drue, terret, som har en lang og interessant historie.
Terret er nemlig hovedingrediensen i Noilly-Prat og andre vermuter som var et av regionens viktigste produkter frem til for et par tiår siden. Vinmarkene ligger fortsatt i lavlandet nede ved dikene som skiller fastlandet fra havet. Den røffe behandlingen med modning ute under 
Languedocs stekende sol og tilsettingen av urter maskerte vinens karakter. Men her får du dens mineralske krydrete stil i rikt monn. En allsidig vin til smaksrike fiskeretter, gjerne fisk- og skalldyrgryter med litt krydder, eller også skrei med lever og rogn. Den tar både leverfettet og rognsødmen uten problem.
Toppchardonnayen fra sør, Mas la Chevalière 2003 (44728), er selv i et varmt år som 2003 overraskende frisk og elegant. Selv om den har vært i berøring med fat, er innslaget ikke på noen måte overdrevet verken i duft og smak, ei heller i henhold til "resepten". Kompleksiteten oppnås ved å blande druer fra de lavereliggende områdene rundt Béziers med druer fra vinmarker som ligger i Orb-dalen 40 km lenger nord ved 450 m.o.h. 
Begge steder er jordsmonnet kalksteinholdig hvilket er chardonnays foretrukne siden det både gir mineralkarakter og god syre. I tillegg til chardonnay inneholder vinen også en liten andel viognier, Languedocs kanskje mest trendy hvite drue.
Sist men ikke minst lager Laroche en svært vellykket rosé av merlot, syrah og grenache, Laroche Rosé de la Chevalière 2010 (48180). De to første druene kommer fra høyereliggende områder og bidrar derfor i rosa versjon med god friskhet og den fine bitterheten en god rosé bør ha. Grenache fra Béziers bidrar med sødme som gjør at denne roséen også fungerer sammen med krydret mat. Dessuten er den et enda bedre alternativ til torsk enn rødvin.
w MMS:Bestille SMS kun én gang: Skriv ukensvin (i ett ord) og send til 1986. Etter noen sekunder får du Ukens vin på displayet.
