Vår italienske "seibiff" er nemlig så lettlaget og så god at du neppe kommer til å nøye deg med denne ene gangen. Retten er dessuten svært vennlig mot lommeboka. Dermed kan du raskt bytte ut seibiff med løk, for den begynner du kanskje å bli litt lei? Sei er en smaksrik fiskesort som er blitt værende ved sin hverdagsstatus. Og det til tross for at den en gang sågar var en av ingrediensene som brakte den store matkunstner, Terje Ness, til seier i Bocuse d'Or i 1999.
Dens renommé fikk imidlertid ikke mer enn et midlertidig løft. I dag er prisene de samme lave som alltid, og bestanden er langt fra overbeskattet. Det er med andre ord rikelig med sei i havet, mer enn markedet er villig til å absorbere, dessverre og det til tross for at kvaliteten er veldig god. Nå er det dessuten rikelige mengder med filet av storsei i fiskedisken. Og det er akkurat den størrelsen som er perfekt for seibiff både på italiensk og med løk.
Sjelden hvit
Sei er en robust fisk som du godt kan drikke rødvin til. Men siden rettens beskaffenhet roper på en hvitvin, må vi dvele litt ved noen slike først. Weinert Carrascal Chardonnay matcher retten perfekt på flere måter, også prismessig.
Billige chardonnayviner er som regel ikke verd oppmerksomheten da de ofte er søtladne, ultrakommersielle og med ubalansert fatpreg. Så ikke denne som er meget vellaget, forfriskende, fruktig og med bare en lett touch av fat. Og utmerket til mange fisk- og skalldyrretter samt vegetar og sågar kylling.
Hvis du er lei av chardonnay og har lyst til å prøve noe helt nytt og annerledes, er sørfranske Gérard Bertrand Héritage Picpoul de Pinet tingen. Druen picpoul blanc er sjelden, og finnes stort sett bare i Languedoc, og selv der i begrenset omfang. Picpoul de Pinet er betegnelsen på appellasjonen som er en av mange cru tilhørende Coteaux de Languedoc.
Årsaken til at det er mulig å lage såpass frisk hvitvin i denne varme delen av Frankrike, er god ventilasjon både fra det nærliggende Middelhavet og fra fjellene noen mil lenger inn i landet. Det har gitt en vin med mye frukt og krydder i så vel duft som smak. Rund og god med lett fruktsødme, men likevel med nok syre til å fungere godt sammen med maten.
Et godt alternativ til en italiensk pinot grigio som også er en god match til denne retten, men da er det best å unngå de rimeligste, men Livon Collio Pinot Grigio er alltid et trygt valg.
Enda mer korrekt er en hvitvin fra Marche som er Italias fisk- og skalldyrsfylke nummer en. Her heter druen verdicchio og den avstedkommer riktig mye god vin. Som Umani Ronchi I Sassi Verdicchio dei Castelli di Jesi Classico Superiore, en sågar elegant hvitvin som er robust nok til å møte den smaksrike seien.
Italia selvskreven
Vi må ikke glemme de røde alternativene. Sei og torsk trives sammen med en saftig ungdommelig vellaget beaujolais. Og selv om vi har iført seien en italiensk drakt, prøver er Pasquier Desvignes Beaujolais-Villages akkurat så saftig og tørr som vi ønsker rødvinen å være i denne sammenhengen. God friskhet gjør den til et veldig godt alternativ til de hvite. Men beaujolais skal jo serveres lett avkjølt og denne bør ligge på 13-14 grader for å komme til sin rett.
Hvis du foretrekker en "varmere" stil, er det naturlig å gå til Italia. Men vi må fortsatt holde oss til den friske stilen som også inkluderer bløte tanniner. Antinori Santa Cristina er perfekt i så måte. Vinen som er signert Antinori, Italias mest berømte vinfamilie med hovedbase i Toscana, er deres enkleste og målet er å lage en hverdagschianti som skal drikkes mens den er ung, saftig og livlig. Her får du det ungdommelige preget av sangiovese som betyr kirsebær og atter kirsebær med en touch av merlot som byr på et mer jordlig preg og som matcher rettens robuste karakter.
.jpg)
