Campbeltown-destilleriet Springbank som ble gjenopplivet i 1986 etter å ha vært stengt en periode, men som først kom i ordinær produksjon igjen i 1991, er en ubestridt favoritt for mange dedikerte whiskyfans. Whiskyen som ligger langt nede på røykskalaen - mellom 14 og 18 ppm - er mest kjent for sin kompleksitet og smakstetthet. Den ekte Springbank-smaken som i tidligere versjoner har vært delvis kamuflert gjennom mye bruk av sherryfat, kommer tydeligere fram i de unge versjonene nå enn tidligere. Årsaken er at destilleriet konsentrerer innsatsen om bourbonfat som ikke tilfører whiskyen den samme type sødme og mørke farge som sherryfat. Dessuten trenger all Springbank-whisky lang modningstid for å demonstrere fullt ut sin kapasitet.
For få år siden ville whiskyfansen fått tårer i øynene ved tanken på at 10 years old skulle bli basisvare på polet, at du omtrent når som helst kunne gå innom et polutsalg og plukke med deg noe av det beste brennevinet som lages. For det er det som er faktum. Og unikt - siden Springbank har en liten produksjon og det å forsyne en landsomfattende butikkjede ikke er normal strategi der i gården. Men alt kan skje i et monopolland. Trolig mye takket være den energiske importøren.
Som også har klart å skaffe til veie flere perler fra destilleriet i den for tiden minste single malt-appellasjonen i Skottland. Springbank 15 years old skiller seg mye fra sin yngre bror ved at den har større innslag av sherryfat. Mørkere og rundere i aromaene, mer søt tørket aprikos og karamell/smørmalt sammenlignet den andres friske sitrusskall-, lakris og røykpreg. Men den konsentrerte krydrete og lett saltpregete stilen har de begge felles.
De kommende utgavene av 15 years old vil bli lysere siden sherryfat ertattes i økende grad av bourbonfat. Hva denne fattypen gjør med Springbank-whiskyen er 12 years bourbon wood et interessant og ikke minst vellykket eksempel på. Denne nytappete whiskyen er svært elegant med sødmefylt fat preg, krydder, særlig vanilje, sitrus og røyk. I munnen er den rund og svært fyldig med tydelig fatkrydder i midten, god og varm finish. Siden den er cask strength, kommer de klassiske Springbank-aromaene først frem etter noen dråper vann. Da blir den til gjengjeld en stor opplevelse med flott viskositet og en fet ettersmak av blant annet nøtter - som varer resten av kvelden.
Springbank har som kjent ingen fast portefølje, flere tappinger er svært sjeldne og uforutsigbare hva lanseringstidspunkt angår. En av de sjeldneste er Longrow som egentlig er nabodestilleriet som ikke finnes fysisk lenger, men som lå omtrent vegg i vegg med Springbank. Stilen er imidlertid diametralt forskjellig. For Longrow har en ppm på 40 og som for all annen Springbank maltes alt bygget lokalt. Det brukes dessuten svært høye pipes under tørkingen av kornet som foregår ved at torv brennes, noe som øker kompleksiteten i røykpreget. Longrow-kornet tørkes i hele 48 timer som forklarer den høye røykverdien.
Det er 1994-versjonen av Longrow som lanseres nå i et antall av 90 flasker av en totalproduksjon på 6000. Duften er raffinert med markant torvpreg og underliggende søt tropisk og tørket frukt samt sitrus. Smaken er svært kraftig og lukket. Ettersmaken er tydelig saltpreget og karakteristisk og varer til langt inn i natten. En smaksbombe som fortsatt har mye uforløst ved seg.
Foto: Roger Kolbu
