I løpet av påskedagene spiser vi dobbelt så mange som en tilsvarende periode ellers i året. Det er ingen tilfeldighet.
Opprinnelsen
For ingen annen matvare er knyttet til mer symbolikk enn egget. Fra gammelt av var det tegn på livskraft og fruktbarhet. I eldre tider la ikke hønene egg i den mørke årstiden. Først når dagene ble lengre og sola dukket frem fra vinterdvalen, våknet høna og satte i gang med verpingen igjen.
Dette falt ofte sammen med påsketiden, og påsken ble derfor også bokstavelig talt en eggefest. Man kokte eggene, eller bakte dem inn i flettede brød, og spiste dem.
Lykke
Etter hvert begynte man også å gi egg som gaver, som tegn på vennskap. Dekorerte egg var spesielt høyt verdsatt. De hadde ifølge folketroen en kraft som ville bringe lykke og beskytte mot onde ånder. Det eldste eksemplet på dekorerte egg er funnet i en grav fra omkring 300 år e.Kr.
I Russland ble det en skikk å gi bort egg av sølv eller gull, pyntet med emalje og edelstener. Noen av disse eggene hører i dag til verdens mest kostbare antikviteter.
Tidenes mest praktfulle påskeegg ble skapt av C. Fabergé, en fransk juvelér som med sine leketøysmodeller av juvelprydede gullegg gjorde lykke hos tsaren og det russiske hoff.
Tryllestav med skall
I våre dager lager vi stadig mindre mat fra bunnen, og det knekkes stadig færre egg i de tusen hjem. I matlagingen har egg en hel rekke spesielle egenskaper som gjør det til et sant tryllemiddel.
Det gir smak og farge, hever, tykner, binder og blanker. I tillegg er egget sterilt innpakket i verdens mest naturlige emballasje! Egg er næringsrikt og inneholder alle livsnødvendige næringsstoffer, med unntak av vitamin C.
Eggets egenskaper er best når det er romtemperert. Da får du pisket inn mer luft i sukkerbrødet, og pisket eggehvite holder seg stiv lenger. Egg som har fått ligge en stund har også bedre bakeegenskaper enn helt ferske egg. Et kokketriks er å presse eggehviten fra veldig ferske egg gjennom en sikt for å oppnå det samme.
