Aase E. Jacobsen
Villa Bianzone Rosso Valtellina 2012 (15892)er en delikat vin med god friskhet, pent preg av modne røde bær og balansert alkohol – perfekt for januar måneds lettere menyer.
Den er super til alt av lyst kjøtt, lam, pasta, oste- og vegetarretter.
Lettvinte løsninger umulig
Den kommer fra et område hvor det å skaffe nok druer til en flaske vin innebærer om ikke blod, så i alle fall en del strev. Når du ser bilder fra Valtellinas stupbratte terrasser og samtidig ser hva denne vinen koster, er det lett å konkludere med at det ikke er spesielt fett å være vinprodusent her.
Med mindre du har store arealer. Og det er det altså dårlig med her. De fleste vinbøndene i denne delen av Lombardia har bare noen få parseller, topografien tillater ikke noe mer. Ikke er det mulig å mekanisere eller effektivisere jordbruket heller. At vinmarkene fortsatt vedlikeholdes, er ikke myndighetenes fortjeneste. Derimot de lokale bøndenes tro på sin egenart og at den kan overleve selv i konkurranse med billig vin fra mer volumorienterte områder.
Lagringsdyktige viner
Derfor gikk 61 druedyrkere sammen om å etablere et kooperativ for drøyt femti år siden. I dag samler kooperativet 250 vinbønder fra sju landsbyer innen Valtellina. Deres vinmarker ligger på 400-600 m.o.h.
Sjekk ut alle de andre gode vinene fra dette området
Viktigste drue er nebbiolo, lokalt kalt chiavennasca. Men Valtellina-nebbiolo er ikke for den som leter etter kraft. For vinstilen her er veldig annerledes enn i Piemonte. Vinene er slankere og mer delikate og med lavere alkohol. Men takket være veldig gode syrer og fine tanniner har vinene et godt lagringspotensial.
Ukens vin er «laveste» nivå, Rosso di Valtellina DOC, som gjerne har andre lokale druer i miksen. I denne vinen er det snakk om 5 prosent pignolo.
Selv vin på enkleste nivå tåler lang lagring
Området har imidlertid to ulike stiler innen DOCG som krever 100 prosent nebbiolo. Valtellina Superiore DOCG deles inn i underområdene Sassella, Grumello, Inferno og Valgella.
Og Sforzato di Valtellina DOCG kan kalles en «nebbiolo-amarone» all den tid den er laget av tørkete nebbiolodruer. De tørkes imidlertid ikke like lenge som for en amarone, men nok til at konsentrasjonen og alkoholen i den ferdige vinen øker. En helt spesiell vin hvor også det urteaktige preget som er så typisk for Valtellina-nebbiolo «konsentreres». Og etter min mening er langt bedre alternativ enn de alle fleste amaroner.
Dette er min sforzato-favoritt
