Nice-salaten syndes det mot kontinuerlig, ikke bare i Nice og omegn men overalt for denne salatblandingen har fått godt fotfeste. Men mishandlingen har vart så lenge at det knapt er noen som tar sjansen på å bestille den med mindre serveringsstedet har en uttalt kvalitetsprofil. Hva går så overgrepene ut på, spør du deg kanskje, og stiller deg undrende til at en slik påstand er noe å bruke energi på.
Selv om mange har en tendens til å strekke Nice-konseptet veldig langt ved å inkludere ingredienser som ender med at den har mer til felles med gresk salat, handler mishandlingen først og fremst om råvarenes kvalitet - eller mangel på sådan. Hvor mange ganger har jeg ikke fått en salattallerken hvor de fleste ingrediensene kommer fra boks. Og hvis de ikke gjør det, så er kvaliteten middelmådig.
Men den opprinnelige resepten strides det likevel om. I boken La Cuisine à Nice fra 1903 inkluderes kun artisjokkhjerter, rå paprika, tomater, svarte oliven og ansjos med en dressing av olivenolje, eddik, salt, pepper, sennep og persille, gressløk, kjørvel og estragon.
Vi velger likevel å ha med de grønne elementene samt poteter, egg og tunfisk for å øke salatens evne til å mette. Men tunfisk er altså ikke synonymt med boksene som står i tilbudsstabelen på supern. Kvalitetstunfisk koster ti ganger så mye som disse boksene. Selv om vi hadde hatt god tilgang på virkelig topp kvalitet av hermetisk tunfisk, er det hevet over enhver tvil om at fersk grillet tunfisk gir denne salaten en helt annen identitet og smaksrikdom. Bare prøv selv.


Dette er dessuten det nærmeste du kommer rødvin til en slik salat. Rødvin er helt utelukket da vinens smak alltid vil bli redusert i møte med denne salaten. Hvitvin går imidlertid også godt. En flott Provence-vin er Domaine de Sainte-Croix Blanc de Blancs 2002/2003 (32847) som har nok friskhet og krydderpreg til å fungere like godt som roséen. Ikke ueffen og langt rimeligere er Marsanne Collection Caroline 2005 (30269) som er en svært robust og anvendelig vin tatt prisen i betraktning.