Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.
Aase JacobsenFoto: Eva Brænd
Produsenten med de aristokratisk inspirerte navnet, Sartori de Verona, er en relativt ny aktør på det norske markedet. Sartori-familien med fjerde generasjon Andrea i spissen, er imidlertid godt plantet i valpolicelladistriktet som dekker åssidene og flatmarkene øst og vest for byen Verona. Dessuten har familien gjennom eierskapet i koop'et, Cantina Sociale di Colognola, kontroll over nærmere en tredel av vinproduksjonen i området gjennom de 800 medlemmenes til sammen 2500 hektar vinmarker.
Men det er ikke denne siden ved Sartori som fanger vår interesse. Derimot vinene fra familiens egne vinmarker som teller 25 hektar og ligger i Negrar, midt i hjertet av Valpolicella Classico, som er den historiske delen av Valpolicella, 
og som dermed gir de beste druene. Etter andre verdenskrig falt dette området, som så mange andre vinregioner, for fristelsen å utvide vinmarkene til de langt mer fruktbare flatmarkene samt å satse på oppbindingssystemet pergola veronese som tillot maksimalt utbytte. Etter hvert spredte denne praksisen seg også til de beste vinmarkene med de fatale følger det fikk for kvaliteten. Produsentene som i dag streber etter internasjonal berømmelse sliter fortsatt med å holde avlingen nede, og mange må rive opp de gamle vinmarkene og erstatte med guyot-oppbinding som sikrer druer med mye smak. Det leir- og kalkholdige jordsmonnet i regionen er nemlig svært gunstig for rødvinsdruer.
RøverkjøpRipassovinen Regolo 2005 (34300) er intet mindre enn et røverkjøp. Den store smaksrikdommen stammer fra fremstillingsmetoden, ripasso, som innebærer at relativt fersk men likevel ferdiglaget valpolicella helles over i fatene hvor amarone har godgjort seg noen år og hvor bunnfallet er intakt. Siden amarone er laget av druer som har vært tørket i 100 dager, oppnår også en ripassovin mye sødme i både smak og duft. 
Kirsebær, mørke bær, svisker og fatkrydder er de mest fremtredende aromaene i duften som også kommer igjen i smaken. Som er fyldig med gode syrer og fine tanniner og som har en deilig kirsebæravslutning. En super matvin som trives i selskap med rødt saftig kjøtt med smaksrikt tilbehør, gjerne høstlig.
Enkeltvinmarksvinen, Vigneti di Montegradella Valpolicella Classico Superiore 2005 (50451) er ikke på langt nær så kraftig som Regolo men likevel en god vin til en fin pris, og et uttrykk for hvordan en "ekte" valpolicella skal være. Frisk i kirsebærpreget med god saftighet, fin fedme, bløte tanniner og kun et lite snev av fat. Den ultimate pastavin som også følger villig med på notene når det er lyst kjøtt som kalv på tallerkenen.
Godt i vente
Et flott potpourri av mørke bær, svisker, mørk sjokolade og fat i smaken som har meget godt balansert sødme, gode syrer, markante men langt fra tørre tanniner og en lang god ettersmak. Den er fortsatt ung og ganske lukket derfor lønner det seg å dekantere den en time før servering.Sartori Recioto della Valpolicella 2001 (42373) følger i samme sporet i den forstand at den ikke er veldig søt men har et besnærende preg av søte mørke bær og kirsebær samt mørk sjokolade. Så er da også dette en veldig god partner til nettopp desserter med disse ingrediensene. Siden den har myke og behagelige tanniner samt gode syrer, passer den også veldig godt til fete skarpe oster.
Mye godt fra Sartori med andre ord, men så er da også den berømte ønologen Franco Bernabei inne på konsulentsiden for denne porteføljen. Han er engasjert for en fem års periode med både å utvikle potensialet i vinmarkene, i fremstillingsprosessen og i lagringen. Men det er først fra 2001-årgangen, så vi bør ha mye godt i vente fra denne kanten i årene som kommer.
w MMS:Bestille SMS kun én gang: Skriv ukensvin (i ett ord) og send til 1986. Etter noen sekunder får du Ukens vin på displayet.
