GIFTIG: Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus)
Spiss giftslørsopp er den farligste og vanligste giftsoppen vi har i Norge. Spiss giftslørsopp har rødbrun til gulbrun, fibret, hvelvet til spisspuklet hatt. Skivene er rødbrune og tykke. Stilken som har samme farge som hatten, har karakteristiske gule til sitrongule belter og er ofte oppsvulmet ved basis.
Vokser enkeltvis eller i mindre grupper fortrinnsvis i litt fuktig, fattig blåbærgranskog, gjerne blant torvmose, men forekommer også i furuskog. På Sør- og Vestlandet er den hyppig i plantete granskoger og er kjent nord til Nordland.
Forgiftning : Spiss giftslørsopp inneholder giftstoffet orellanin, som skader lever og særlig nyrer. Det kan ta lang tid før symptomer på forgiftning viser seg, fra 3-7 døgn. Pasienten har derfor ofte fått en nyreskade før symptomene viser seg.
GIFTIG: Hvit fluesopp (Amanita virosa)
Hvit fluesopp er også en av våre farlige giftsopper. Hvit fluesopp har hvit hatt, hvitt kjøtt, hvite skiver og stilk. Hatten er sterkt hvelvet, senere utfoldet, klebrig og glinsende, som regel uten hudlapper. Stilken har tydelige vattaktige belter, og nederst en stor og tydelig knoll som er omgitt av en tynn, hvit, fastvokst slire. Øverst på stilken er det en hvit, hengende ring. Lukt søt og litt kvalmende.
Vokser gjerne på sur jord, ofte i fuktig barskog under gran, furu og bjørk. Kan komme allerede i juli. På Østlandet kan den enkelte år være meget vanlig. Forekommer i hele landet, men er sjeldnere nordover. Kjent til Troms.
OBS: Blir lett forvekslet med sjampinjong, som også har hvit hatt. Men i motsetning til fluesoppen som har hvite skiver har sjampinjongen mørke skiver.
Forgiftning : Hvit fluesopp inneholder giftstoffer (amatoksiner) som skader nyrer og særlig lever. Symptomene kommer først 8-24 timer etter inntak av soppen. Amatoksiner finnes også i flatklokkehatt (Galerina marginata) og grønn fluesopp (A. phalloides).
GIFTIG: Honningsopp (Armillaria spp.)
Honningsopp brukes som et fellesnavn for 3-4 arter som ligner hverandre. I noen soppbøker omtales honningsopp som matsopp, forutsatt at den avkokes. Til tross for avkoking forekommer det forgiftningstilfeller med allergilignende reaksjoner.
Honningsopp er lys til mørk brun hatt med mørke skjell, tørr eller litt klebrig. Skivene er først hvite, men blir brunflekkete med alder. Stilken har tydelig hvit ring og oppsvulmet gulaktig basis.
Vokser i knipper på trær og stubber, både bar- og løvved. Kan forekomme enkeltvis på gressplen, gjerne sent i sesongen. Da vokser den på trerøtter gjemt under gresset. Honningsopp forekommer i hele landet.
Forgiftning : Det er kjent flere forgiftningstilfeller hos små barn som har spist rå honningsopp. De blir syke med kvalme og oppkast etter 3-8 timer (avhengig av mengde). Så lenge vi ikke sikkert kjenner de ulike honningsoppartene og hva de inneholder av eventuelle giftstoffer, er honningsopp ingen matsopp.
