Nå kan du gratis få godbiter i pollisten som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.

En kombinasjon av sterkt jordsmonn, biodynamisk dyrking, gamle vinstokker og en druesort som har en helt spesiell evne til å la terroiret skinne gjennom.

Ikke riesling denne gangen, men derimot chenin blanc. Loire-dalens aller største hvite perle. Nærmere bestemt fra appellasjonen Jasnières og Coteaux du Loir.

Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal

Vieilles Vignes Éparses 2007 (59668) er den mest "ekstreme" med imponerende konsentrasjon, svært lukket, fast og tørr med en mineralsk ettersmak som også har mye preg av friske grønne epler.

Altfor ung i dag, nærmest for barnerov å regne, men etter en time eller flere i karaffel, vil den begynne å "snakke".

Motsatsen er Les Rosiers 2007 (59666) som byr på en helt annen aromarikdom, masse aprikos og pakistansk mango, men også tydelig mineralkarakter. Den er stofflig og stor, men med en utrolig god syre som frisker opp og holder smaken svært lenge. Også denne en vin som tåler mange år i kjelleren, men som i dag trenger rike sjømatretter eller lyst kjøtt med kremet saus å bryne seg på.

Forskjellen på de to er ikke uventet vinmarkenes beskaffenhet. Den første er laget av Domaine de Bellivières eldste planter, 50 til 80 år gamle, hvilket gjør at utbyttet er ekstremt lavt, 25 hl/ha. Den andre har et jordsmonn med noe mer sand, men fortsatt dominert av områdets typiske leirholdige jord over porøs kalkstein. Innslaget av flint bidrar til det intense mineralpreget vinene har til felles.

Eric Nicolas som er mannen bak disse fantastiske uttrykkene for chenin blanc, er nøye med å bruke skudd fra de opprinnelige plantene, såkalt sélection massale, når nyplanting skal gjøres. Han har sågar plantet upodete vinstokker i to av parsellene og i en annen har han økt tettheten til ekstreme 40.000 planter per hektar.

Selv om Nicolas har en høy stjerne, er området likevel utenfor allfarvei. Og trenger derfor litt mer forklaring. Coteaux du Loir som ligger ved elven Loir (en sideelv til Loire, i nordlig retning) omkranser den bittelille appellasjonen Jasnières. Les Rosiers er en Jasnières, og Vieilles Vignes Éparses en Coteaux du Loir. Rett og slett fordi de gamle parsellene som gir druer til den siste ligger der de ligger. Det er derfor ikke et spørsmål om kvalitetsforskjeller. Det er L'Effraie 2007 (59665), også den en Coteaux du Loir, et veldig godt bevis på.

Får være i fred

Nicolas følger ikke uventet biodynamiske prinsipper også i vinkjelleren. Vinene vinifiseres parsell for parsell, og av dem har han riktig mange. De får lov å være i fred til de er ferdige hvilket kan ta inntil et år. Gjæringen finner sted i brukte fat, ikke får at det skal gi smak, men heller gi vinen mikroskopiske mengder luft under den lange gjæringen.

Nå kan du gratis få godbiter i pollisten som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.

En kombinasjon av sterkt jordsmonn, biodynamisk dyrking, gamle vinstokker og en druesort som har en helt spesiell evne til å la terroiret skinne gjennom.

Ikke riesling denne gangen, men derimot chenin blanc. Loire-dalens aller største hvite perle. Nærmere bestemt fra appellasjonen Jasnières og Coteaux du Loir.

Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal

Vieilles Vignes Éparses 2007 (59668) er den mest "ekstreme" med imponerende konsentrasjon, svært lukket, fast og tørr med en mineralsk ettersmak som også har mye preg av friske grønne epler.

Altfor ung i dag, nærmest for barnerov å regne, men etter en time eller flere i karaffel, vil den begynne å "snakke".

Motsatsen er Les Rosiers 2007 (59666) som byr på en helt annen aromarikdom, masse aprikos og pakistansk mango, men også tydelig mineralkarakter. Den er stofflig og stor, men med en utrolig god syre som frisker opp og holder smaken svært lenge. Også denne en vin som tåler mange år i kjelleren, men som i dag trenger rike sjømatretter eller lyst kjøtt med kremet saus å bryne seg på.

Forskjellen på de to er ikke uventet vinmarkenes beskaffenhet. Den første er laget av Domaine de Bellivières eldste planter, 50 til 80 år gamle, hvilket gjør at utbyttet er ekstremt lavt, 25 hl/ha. Den andre har et jordsmonn med noe mer sand, men fortsatt dominert av områdets typiske leirholdige jord over porøs kalkstein. Innslaget av flint bidrar til det intense mineralpreget vinene har til felles.

Eric Nicolas som er mannen bak disse fantastiske uttrykkene for chenin blanc, er nøye med å bruke skudd fra de opprinnelige plantene, såkalt sélection massale, når nyplanting skal gjøres. Han har sågar plantet upodete vinstokker i to av parsellene og i en annen har han økt tettheten til ekstreme 40.000 planter per hektar.

Selv om Nicolas har en høy stjerne, er området likevel utenfor allfarvei. Og trenger derfor litt mer forklaring. Coteaux du Loir som ligger ved elven Loir (en sideelv til Loire, i nordlig retning) omkranser den bittelille appellasjonen Jasnières. Les Rosiers er en Jasnières, og Vieilles Vignes Éparses en Coteaux du Loir. Rett og slett fordi de gamle parsellene som gir druer til den siste ligger der de ligger. Det er derfor ikke et spørsmål om kvalitetsforskjeller. Det er L'Effraie 2007 (59665), også den en Coteaux du Loir, et veldig godt bevis på.

Får være i fred

Nicolas følger ikke uventet biodynamiske prinsipper også i vinkjelleren. Vinene vinifiseres parsell for parsell, og av dem har han riktig mange. De får lov å være i fred til de er ferdige hvilket kan ta inntil et år. Gjæringen finner sted i brukte fat, ikke får at det skal gi smak, men heller gi vinen mikroskopiske mengder luft under den lange gjæringen.