Nå kan du gratis få godbiter i pollisten som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.
Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal
Naturvinkonseptet er forbundet med mye følelser av typen elsk og hat. Selv er jeg ingen uforbeholden enn si blind elsker, men setter pris på renheten, friskheten og lekenheten i de beste eksemplarene. Som de fra Matassa.
Tar fett godt
Både den hvite og den røde er skikkelig kule viner. Matassa Cuvee Romanissa 2011 (99430)er en rødvin med stort potensial som matvin. Den har både fylde, syre og tanninbitt nok til å ta skikkelig fet mat, samtidig som den er elegant nok til å følge mer forseggjorte retter.
Finn gode retter til denne vinen
En robust vin som tåler en trøkk, men jeg ville kanskje ikke servert den til sterkt krydret mat siden bitterstoffene fra krydder kan kollidere med naturvinens bittertoner.
Ikke rett fra flasken
Matassa Cuvee Margeruite 2011 (99421)er også en «typisk» naturvin, men i den forstand at den trenger mye luft. Etter hvert åpner den seg med gode mineral- og blomstertoner. Den er frisk og konsentrert i frukten med tørr avslutning. Og overraskende lite «floral» med tanke på druemiksen. En vin som trenger litt fett. Hos Bjørn Svenssons nye restaurant Fauna ble den servert til store kamskjell med tørket sukkertang og tangemulsjon. En svært mineralsk rett med myk sødme fra kamskjellene som møter vinens bittertoner perfekt.
Finn gode retter til denne også
Naturviner bør ikke «drikkes rett fra flasken». De bør helst innom en karaffel og kan gjerne nytes over flere dager. Jeg har noen ganger latt det gå to uker, og det sågar med mye luft i flasken, uten at kvaliteten reduseres, heller tvert om.
De gamle er best
Noe av forklaringen på denne lange «åpningstiden» ligger i gammelt plantemateriale. Som også forklarer hvorfor den hvite ikke lukter som en blomsterbukett, men er så vidt mineralsk. Begge Matassa-ene får druer fra planter som stort sett er mellom 60 og 120 år gamle buskbeskjærte planter. Så gamle planter byr på en helt annen frukt enn hva yngre planter fra moderne kloner gir.
Utbyttet er av samme grunn veldig lavt, ned mot 15 hl/ha. For å bevare dette fremstilles vinen etter naturlige prinsipper, ingen tilsetting av gjær eller svovel underveis, lang modning på bunnfallet som bidrar med konserverende elementer som også blir med i flasken siden vinene ikke filtreres.
Unikt område
Bunnfallslagringen tar med seg en del bittertoner som rundes av med lagring, men også gjennom lufting. Nok en god grunn til å bruke karaffel.
Bak Matassa står vennene Tom Lubbe, Nathalie Gauby og Sam Harrop som i 2002 valgte et «bortgjemt» område i det indre av Roussillon nær grensen til Spania, nemlig Fenouillèdes. I dag er navnet langt mer kjent og synonymt med viner med stor friskhet, vinmarkene ligger ved 5-600 m.o.h., og mye karakter og konsentrasjon takket være det unike plantematerialet og det skrinne mineralrike jordsmonnet.
