At det skulle komme rock’n roll-viner fra Lisboa-kysten, hadde jeg ikke i min villeste fantasi tenkt. For så sent som for fem år siden, var området fortsatt like tradisjonsbunden som før. Like fullt er det hva Adega Viúva Gomes byr på med sine to nyeste tilskudd. Pirata heter vinene og har en dødningeskalle på etiketten. Ja, dette er perfekte viner å nytes mens du ser Pirates of the Caribbean for n-te gang.

Men først og fremst svært seriøse viner bygget over samme lest som viner fra Colares, særlig den hvite Adega Viúva Gomes Pirata da Viúva Branco 2019 som er laget av malvasiadruer som dyrkes i et kystnært område, men utenfor mikroskopiske Colares, og i kalk- og leirjord, i motsetning til sand over leire som kriteriet for Colares-vim. Derfor står det Vinho do Portugal på etiketten. Nærheten til Atlanteren påvirker vinplantene sterkt ved at vekstsesongen er lang og vinene får høy syre og moderat alkohol. Super-trendy med andre ord.

Vinmakingen er like trendy og tradisjonell med 35 prosent stilker og åpen tank-fermentering med druenes egne gjærsopper. Modningen finnes sted i eldgamle fat av kastanje og mahogny som bidrar til å sette den umiskjennelige Colares-karakteren.

Den røde Adega Viúva Gomes Pirata da Viúva Tinto 2018 lages av druen castelao som er veldig annerledes enn Colares’ berømte ramisco – som ikke overlever andre vekstforhold enn sandjord. Selv om Adega Viúva Gomes gjør forsøk med nyplanting av denne druesorten.

Castelao har ikke samme sterke renomme som ramisco, men er også en druesort som kan gi veldig lagringsdyktig vin når ting gjøres riktig. For den kjennetegnes av små tykkskallete druer i kompakte klaser som borger for en vin med god tanninstruktur.

Det du får med castelao i kalk- og leirjord, men med samme maritime barske forhold som for den hvite piraten, er en slank og leskende vin med tilstrekkelig fylde til å matche så vel lam som pasta.

Adega Viúva Gomes er altså ingen nykommer verken i Norge eller i Colares. Tvert imot holdes tradisjonene i hevd i dag av 4. og 5. generasjon, far og sønn Jose og Diogo Baeta, og etikettene på deres klassiske viner er en nytelse bare å se på.

Etter at flaskene er tømt, skal de ikke til gjenvinning, etter min mening, men derimot settes på hylla som pryd og å minne om hvilket historisk innhold de har hatt.

Fortsatt er det mulig å få tak i Viúva Gomes Colares Tinto 1969 som er en sjeldenhet på alle måter. Det er først etter så mange år at denne vinstilen kommer ut av sitt rustikke mørke og virkelig blomster og at tanninene mykner såpass at den kan følge sågar tandrere retter. Det er grunn til å minne om at denne rødvinen har 11 prosent alkohol, som er god dokumentasjon på at lagringskraft ikke sitter i alkoholprosentene. Jeg har smakt denne vinen to ganger og flaskene er sjelden like, det er all grunn til å være oppmerksom på det. Men som med alt gammelt, må en viss skjørhet påregnes. Den er for øvrig tappet i den originale flaskestørrelsen for Colares på 65 cl.

Her kan du lese om hvordan en Colares fra 1933 smakte

Derfor har den ikke den samme nydelige historiske etiketten som Viúva Gomes Colares 2012 som for øvrig er tappet i 50 cl flaske. Dette grepet tok Adega Viúva Gomes for at ikke flaskeprisen skulle øke for mye for denne stadig mer sjeldne vinen. Colares DOC teller 50 hektar og en hektar her gir mye mindre avling enn i en vanlig vinmark.

Her kan du lese om de helt unike forholdene

Selve vinmakingen er omtrent den samme, bortsett fra at på 60-tallet ble vinen fermentert i sementbasseng (lagares) mot ståltanker i dag, og at fatlagringen i dag er kortere, to år i fransk eik og seks år i de gamle store fatene av ulike typer trevirke.

Mens Adega Viuva Gomes Branco 2018 trolig er utsolgt når du leser dette, og garantert den fantastiske hvite Colares Chitas som ble lansert i basis sist uke, er det fortsatt mulig å få tak i de to andre basisnyhetene, kalt Arenæ, samt Casal Sta. Maria Colares Malvasia 2013, som byr på veldig mye vin for pengene.

De er alle laget av kooperativet i Colares som for øvrig er Portugals eldste, etablert i 1931 og som i årene etter bidro til å regulere tilbudet av den sterkt etterspurte vinen fra Colares. Det var faktisk en lov som bestemte at all Colares-vin helt fram til 1994 måtte lages hos kooperativet. Fortsatt står kooperativet for 50 prosent av alle produksjon i Colares.

Også en rødvin fra dette kooperativet er tilgjengelig i Norge, Casal Sta. Maria Colares Ramisco 2010 er en ganske myk 10 år gammel ramiscovin som tåler minst like lang lagring.En flott matvin til lam eller elg med god saus. 

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har priset Colares’ vintradisjon i mine snart 27 år som vinskribent, men allerede ved mitt første besøk i 1995 skjønte jeg at dette er noe helt for seg selv. En ting var fraværet av poding på amerikanske rotstokker som overalt ellers, aller mest interessant er Colares’ helt unike viner med et ekstremt lagringspotensial, ikke bare den røde ramisco, men også den hvite malvasia som vokser på eldgamle vinplanter i noe som aller best kan beskrives som et villniss. Og som allerede den gangen var sterkt truet av å havne i glemselens skygge, enn si bli skviset ut av ferieboligutbygging.

I basisutvalget i mars var det altså fem nye viner fra Colares. For en som har hatt et nært forhold til dette området siden første besøk i 1995, er dette bedre enn julaften. Derfor ble merkedagen markert med å åpne en flaske av Colares Chitas Branco 1955 innkjøpt i 1995 og medbrakt fra Azenha do Mar ute på klippene hvor Antonio Berardino Paulo da Silva holder til. Jeg behøver ikke si så mye mer enn av denne 65 år gamle hvitvinen ble inntatt med andakt, det nærmeste jeg kommer en religiøs handling, og stor nytelse. Fantastisk mye liv igjen. Fargen er lys gyllen. Duften har godt med oksidative toner, mye nøtter, tørket frukt, sherryaktig samt litt tørket blomst. I munnen byr den på stor og god frukt, fin syre og god tørrhet med mye stoff. 

Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller

Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev 

Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her

Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang.  Den som venter på noe godt....