Nå kan du gratis få godbiter i pollisten som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.
Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal
Kraftpakker fra 2009
Det er alltid en stor opplevelse å smake Guigals Côte Rôtie-trio. Og i 2009 gjør de ikke skam på sitt rykte, tvert om. Personlig tror jeg at jeg vil like den kjøligere 2010 enda mer – i den grad det er mulig – men 2009s høyere modning kler Guigals Côte Rôtie-er veldig godt.
De er eksotiske og parfymerte som Guigal Côte-Rôtie La Mouline 2009 (6894), sødmefylt og animalsk som Guigal Côte-Rôtie La Turque 2009 (6900)eller intenst mineralsk som Guigal Côte-Rôtie La Landonne 2009 (6905). Felles for alle er veldig god konsentrasjon, syre og sunne tanniner.
Enorm konsentrasjon
Vel er disse vinene kostbare, men sammenlignet med prisutviklingen for Bordeaux og Burgund er toppvinene fra Nord-Rhône fortsatt gode kjøp. I hvert fall når de er fra så konsentrerte årganger som vi snakker om her.
Guigal har en annen toppvin fra samme appellasjon, Guigal Côte Rôtie Ch. d'Ampuis 2007 (51568)og Guigal Côte Rôtie Ch. D'Ampuis 2009 (4467), som sammenlignet med sine stjerner av noen brødre, er enda mer prisgunstig. Spesielt godt priset er den i Norge i aktuelle årganger. Da samme vin i 2005-årgang ble lansert for fire år siden kostet den 80 kroner mer. 2003 var enda dyrere da den var i salg for fire år siden. Så her er det bare å forsyne seg grovt om høstbudsjettet tillater det.
Flere blandinger
Mens de andre kommer fra Côte Rôties mest berømte enkeltvinmarker, er denne en blanding av druer fra sju forskjellige cru-er innen både Côte Blonde og Côte Brune, men ikke de samme som enkeltvinmarksvinene.
Denne åssiden som er delt i to av en forskyvning utgjør Côte Rôtie-appellasjonen, og de to delene har fått navn etter sine respektive jordsmonn. Blonde med sitt lysere jordlag over granitt ligger på sørsiden av Côte Rôtie-hovedstaden Ampuis og har blant andre La Mouline i stallen. Brune kjennetegnes av jernholdig leirjord over skifer og omfatter blant andre Turque og Landonne. Blonde gir en mer parfymert og feminin stil enn den mer robuste Brune.
Fatbruken
Ch. d’Ampuis kunne hatt «Brune et Blonde» på etiketten som tradisjonen er for «blandingsviner», men denne klassiske betegnelsen har Guigal reservert for Guigal Côte Rôtie Brune et Blonde 2007 (51343)som er den «enkleste», men svært korrekte og representative vin fra sine Côte Rôtie-aktiviteter. Som alle er samlet på nettopp Ch. d’Ampuis, eiendommen Marcel Guigal kjøpte i 1995.
Sjekk ut Guigals andre store viner
Det som skiller Guigal fra en del andre produsenter er den lange lagringen i nye fat som produsenten har fått en del pepper for. Blant annet i 2003 syntes jeg fatet var for påtrengende, men i det året var jo ikke ingen ting som det skulle. Etter sønnen Philippes inntreden for fire-fem år siden er det foretatt små justeringer. Toppvinene ligger nå 38-40 måneder. Men bakgrunnen for den lange fatmodningen er ikke et forsøk på å eikedominere vinene, heller å følge tidligere tiders praksis i området som tilsa lang tid i eik.
