Nå kan du gratis få godbiter i pollisten som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.

At brunello di montalcino tilhører Italias vinelite, er de fleste enige om. Men når du må opp i tre hundre kroner for å få den første vage smaken på godsakene, sier det seg selv at dette ikke er hverdagskost, ei heller noe du kjøper inn i blinde.

Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal

Kvaliteten på lillebroren, rosso di montalcino, varierer også. Men mine fire utvalgte representerer det øvre sjiktet rent karaktermessig.

Særlig er brunellokarakteren uttalt i Poggio Salvi Rosso di Montalcino 2004 (56355) som prismessig nærmere seg de rimeligste brunelloene, men som byr på mye mer stoff enn disse. En strålende vin som vil utvikle seg videre i minst åtte år.

Poggio Salvi er en helt annen skål med sine knappe 30 års drift. Den ligger relativt høyt i den sørvestlige delen av Montalcino, og er litt friere med hensyn til ivaretakelse av tradisjonen. Målet er å lage viner som både kan tilnærmes i ung alder og som har et godt lagringspotensial. Men fortsatt er det en klassisk stil som innebærer store velbrukte fat.

Det kjennetegner også Banditella Rosso di Montalcino 2004 (49306) fra en annen tradisjonsrik produsent i Montalcino, nemlig Col d'Orcia. Enda mer eksotisk og noe mykere, men fortsatt med flott syre og et ganske bra lagringspotensial.

Ikke barriques

Neri Rosso di Montalcino 2005 (50310) fra Casanova di Neri skiller seg fra de to andre ved å være en mer moderne utgave av rosso di montalcino, men fortsatt uten bruk av franske barriques som er et omdiskutert tema i brunello. Den er svært konsentrert og ganske lukket på nåværende stadium, men svært lovende og en flott introduksjon til Casanova di Neris brunellostil.