Oksehalegryte er veldig fransk. Rustikt og kraftig. Her trengs viner med skikkelig kraft. Og da er det normalt vanskelig å stille opp med de rimeligste alternativene. Men denne gangen er vi heldige, for to viner i mellomprissjiktet gjør en hederlig innsats overfor all denne smakskraften.
Marc Kreydenweiss Les Grimaudes er ikke en typisk boksevin. For denne tilhører en helt annen kvalitetsklasse enn det du forbinder med slik vin. Denne type vin hører normalt hjemme i flaske, og når den i tillegg er laget av en meget seriøs produsent, er det i seg selv en garanti for kvalitet.
Heller flaske?
Her er en god dose av modne skogsbær, krydder, urter og jordsmonnskarakter. God fylde, syre og fine tanniner. Alle elementer vi trenger for å hamle opp med oksehalene.
Hvis du insisterer på flaske, kommer redningen i form av en annen rimelig vin, nemlig en ra Gascogne, noe lenger mot vest. Her er det helt andre druer som råder grunnen, tannat og cabernet-er. Plaimont Terroirs de Tilhet La Réserve 2015 er laget av en av områdets mest solide produsenter, kooperativet i Saint Mont, og en utmerket representant for hvordan vinene derfra smaker. Den er selvsagt svært ungdommelig med saftige bær og noe krydder i både nese og munn. Men den har gode syrer og tanniner som er velkomne i møte med oksehalegryta. En god matvin men som krever sitt.
Går vi tilbake til syrah som er en utrolig fleksibel drue, men beveger oss lenger østover, til Rhône, finner vi en utrolig flott kandidat i Colombier Crozes Hermitage 2015. Denne vinen er en drøm i seg selv og ikke minst til prisen. For selv om du måtte synes at drøyt to hundrelapper er er drøyt for ditt budsjett, er den verdt hver krone og vel så det. Meget konsentrert bjørnebærpreg som fylles ut med krydder og jordsmonn, gode syrer og silkemyke tanniner. I avslutningen kommer bjørnebær- og jordsmonnspreget tilbake.
Utrolig sjarmerende
Men selv om dette er en franskinspirert rett, vil vin fra andre land passe godt også. Fra Italia og Toscana kommer Barco Reale di Carmignano 2014. En ikke helt tradisjonell vin derfra siden den inneholder cabernet i tillegg til selvsagt sangiovese og canaiolo. De to tilleggsdruene gjør at denne vinen er noe tøffere enn andre sangioveseviner på dette kvalitetsnivået. Dessuten har den fått en viss dose med fat, men brukte sådanne, som også bidrar med litt tanniner. Men i møte med fet mat som oksehalegryta kommer vinen helt til sin rett. Og blir utrolig sjarmerende.
Like innbydende om enn i en helt annen stil er Marqués de Murrieta Ygay Reserva 2012 fra Marques de Murrieta Rioja og Spania. En favoritt nesten uavhengig av årgang. Denne utrolig elegante vinen er laget av en av de aller mest tradisjonelle bodegaene i Rioja. Det betyr at vinene får ligge lenge på fat, og at det kun brukes velbrukte amerikanske fat. Murrieta kan vel skryte av å ha de aller mest velbrukte fatene, i alle fall er de innvendig dekket av et så tykt lag med vinstein som er avleiringer av vin, at fatets nyttevolum er betydelig redusert.
Gå for mørkt øl
Fatkarakteren til Murrieta-vinene, også denne, skiller seg derfor fra de fleste andre Rioja'er. Det er langt mer kompleks og gir assosiasjoner til trevirke fra andre breddegrader enn våre, så som sandeltre og mahogni. Til å stå i mot denne lange fatlagringen brukes vin med høye syrer og flott frukt. Rioja-vinene er ikke de mest tanninerike på jord, men denne har akkurat nok til å klare den krevende oksehalegryta. En deilig match.
Men vi må ikke glemme ølet. For her kommer et rikt mørkt øl til sin rett. Som butikkølet Hansa Spesial Bayer fra Hansa Borg Bryggerier, som har akkurat passe mengde sødme og bitterhet til å ta denne gryta. Har du lyst å prøve et øl med litt mer alkoholstyrke, er Nøgne Ø India Pale Ale et sikkert valg. Et spennende alternativ og et godt matøl, spesielt til rikere retter som dette, er amerikanske Boulevard Tank 7 Farmhouse Ale Smokestack Series.
Vil du ha et øl som virkelig setter spor, er Tilquin Oude Gueuze a l'Ancienne det aller beste til. Men dette ølet er såkalt surøl, og ikke noe alle vil like.
