Særlig er Rioja-bodegaen Artadis satsing på grenache til rødvin verd å merke seg. I motsetning til inntrykket vi får i dag hvor internasjonale druer lyser fra Navarra-etikettene, er grenache den genuine druen i området. Dokumenter fra slutten av 1800-tallet lovpriser Navarra-grenachens kvalitet, og det var nok til å trigge Artadis interesse.
Etter suksessen med tempranillo i Rioja var bodegaen på jakt etter et sted hvor grenache kunne vise til lange røtter. Og de behøvde ikke dra langt, for i den nordvestlige delen av Navarra, bare 45 minutters kjøring fra hovedkvarteret i Logroño, ligger landsbyen Artazu. I 1996 var denne landsbyen som tilhører underområdet Valdizarbe, et vinmessig ødeland etter at det lokale kooperativet hadde dratt inn årene.
Større friskhetSelv om det ikke er så lett å se med det blotte øye, finnes det i høyden fortsatt en del bitte små parseller med veldig gammelt materiale, ofte mer enn 80 år gamle planter. Sakte men sikkert forhandlet Artadi seg fram til avtaler med familiene som fortsatt satt på rettighetene til å dyrke druer på de "uhensiktsmessige" jordlappene med grenache.
Artadi har til tross for at de brukte lang tid på å få liv i de gamle plantene, stor tro på potensialet, og er veldig stolt av gjenopplivingsforsøket. Første årgang ble 2000, og 2005-utgaven av Santa Cruz de Artazu er veldig lovende.
Vinen som lages av det aller eldste druematerialet, fra vinmarker som ligger ved 465 m.o.h., er svært intens med flott preg av kjøttfulle bær, jordsmonn og urter. Strålende syre og gode tanniner er også et resultat av de lokale klimatiske forholdene.
Vest-Navarra er med sitt atlantiske klima ganske så fuktig og varm. Derfor er de kjøligere sørøst- og nordvendte skråningene å foretrekke. Samtidig sørger høyden over havet for at druen får langt bedre friskhet her enn i Rioja som har et mer kontinentalt klima. Alkohol- og fargepotensialet er imidlertid like godt.
Derfor startet Artadi et ambisiøst nyplantingsprogram basert på det gamle plantematerialet. Beplantingen er naturlig nok langt tettere enn i de gamle parsellene. Men selv om tradisjonen med buskbeskjæring fravikes, skal alt fortsatt plukkes for hånd. Men muligheten for langt større effektivitet er til stede siden de nye vinmarkene er mye større og ikke ligger spredt som de gamle parsellene. Fra 2008 er 25 hektar i produksjon, og på sikt vil i alt 45 hektar gi druer til de to "bread'n butter"-vinene Artazuri rød og rosé.
Den gunstige prisen på den røde gjør den svært konkurransedyktig i sjiktet "myk, saftig og innbydende, men med karakter". Selv om Aratzuri rosé er en svært frisk og god vin i seg selv, lages den egentlig for å forbedre kvaliteten til rødvinen. Etter 7-8 timers maserasjon overføres skallene fra roséen til tankene hvor rødvinene gjærer. Dette er en veldig gammel tradisjon i området, og forklarer samtidig hvorfor Navarra har en slik sterk tradisjon for rosé.
Mens Artazu i dag er den eneste bodegaen som satser 100 prosent på grenache, til alle vinene, er grenache basis for all rosé i området.
Konsentrasjon en utfordringUtfordringen med rosé er, i følge Adriana og Javier Ochoa, datter og far i denne relativt store (143 hektar) familiedrevne bodegaen, å trekke ut riktig mengde av alt, farge, frukt og tanniner. Stort sett lar de drueskallene gjære med i ca 10 timer. Det som skiller Ochoas rosé fra de andre bodegaenes, er at de jobber med en spesiell gjærstamme som faren valgte ut da han jobbet som direktør for vinforskningsstasjonen, Evena, som ligger et steinkast unna bodegaen i Olite.
Denne gjærstammen trenger lang tid, gjerne mer enn to uker. Derfor er det veldig få andre som bruker den, men Ochoa har funnet ut at den er perfekt for deres grenache og cabernet som hovedsakelig kommer fra lavtytende planter fra Traibuenas hvor Ochoa har mesteparten av sine vinmarker. Området ligger på grensen til Las Verdenas (Ribera Baja) som er halvørken, og dermed en av de tørreste og varmeste delene av Navarra. Men vinmarkene ligger ved 400 m.o.h. og nyter derfor godt av stor variasjon mellom dag- og nattemperatur og god ventilasjon.
Ochoa oppnår veldig god konsentrasjon for druene i Traibuenas. Nettopp dette er den aller største utfordringen for roséfremstillingen siden farge- og tanninuttrekk lett kan bli for stort. Eksempelvis var det nesten umulig å få caberneten til å "blø" i 2007, et år hvor denne druen lå på en femdel av normalavling.
Ochoas aller beste kjøp fra den omfattende røde porteføljen er en av de unge (joven) vinene, en sjelden blanding av graciano og grenache som gir en veldig morsom vin med masse deilige søte mørke bær samt et fint pepper- og urtepreg.
Moscatel er en annen drue som har en lang historie i Navarra, og Javier Ochoa var den første til å ta opp tradisjonen igjen. Siden druen var borte fra vinmarkene i Olite (og store deler av Navarra), dro han til Correja i Ribera Baja hvor han fant den riktige ogopprinnelige klonen av moscatel som sikrer lav avling og mye karakter. I dag har Ochoa 30 hektar moscatel og lager to utgaver. En nyskapning, MdO, som er en litt kommersiell musserende søt utgave (à la moscato d'asti) og en deilig dessertvin med masse fyldig gul frukt. Og ikke å forglemme en veldig fruktig og tiltalende orujo (grappa).
Foto: Artadi, Ochoa, Piedemonte.
