Drikke
Navarra er mer enn rosé
Foto: (Stanislava Karagyozova)

Navarra er mer enn rosé

Navarras renommé som roséregion er overdrevet. Ikke det at det er noe galt med de rosa vinene, heller tvert imot. Men det skjer nemlig masse interessant innen de andre kulÞrene ogsÄ.
09 Oktober 2008 - 16:55

SÊrlig er Rioja-bodegaen Artadis satsing pÄ grenache til rÞdvin verd Ä merke seg. I motsetning til inntrykket vi fÄr i dag hvor internasjonale druer lyser fra Navarra-etikettene, er grenache den genuine druen i omrÄdet. Dokumenter fra slutten av 1800-tallet lovpriser Navarra-grenachens kvalitet, og det var nok til Ä trigge Artadis interesse.

Etter suksessen med tempranillo i Rioja var bodegaen pÄ jakt etter et sted hvor grenache kunne vise til lange rÞtter. Og de behÞvde ikke dra langt, for i den nordvestlige delen av Navarra, bare 45 minutters kjÞring fra hovedkvarteret i Logroño, ligger landsbyen Artazu. I 1996 var denne landsbyen som tilhÞrer underomrÄdet Valdizarbe, et vinmessig Þdeland etter at det lokale kooperativet hadde dratt inn Ärene.

StĂžrre friskhet
Men den negative utviklingen startet lenge fÞr det. Allerede pÄ 60-tallet tapte grenache posisjonen da mange forlot landsbyene for Ä jobbe i Pamplona. Myndighetene bidro ytterligere ved Ä tilby vinbÞndene mer "lettstelte" parseller pÄ flatlandet. Her er jordsmonnet langt mer fruktbart enn i de leire- og kalksteinsdominerte skrÄningene med hÞye utbytter som resultat. Samtidig ble druemiksen i vinmarkene totalt forandret, med hovedvekt pÄ cabernet sauvignon, merlot, chardonnay og tempranillo som her ikke pÄ langt nÊr har samme potensial som hos naboen Rioja.

Selv om det ikke er sÄ lett Ä se med det blotte Þye, finnes det i hÞyden fortsatt en del bitte smÄ parseller med veldig gammelt materiale, ofte mer enn 80 Är gamle planter. Sakte men sikkert forhandlet Artadi seg fram til avtaler med familiene som fortsatt satt pÄ rettighetene til Ä dyrke druer pÄ de "uhensiktsmessige" jordlappene med grenache.

Artadi har til tross for at de brukte lang tid pÄ Ä fÄ liv i de gamle plantene, stor tro pÄ potensialet, og er veldig stolt av gjenopplivingsforsÞket. FÞrste Ärgang ble 2000, og 2005-utgaven av Santa Cruz de Artazu er veldig lovende.

Vinen som lages av det aller eldste druematerialet, fra vinmarker som ligger ved 465 m.o.h., er svÊrt intens med flott preg av kjÞttfulle bÊr, jordsmonn og urter. StrÄlende syre og gode tanniner er ogsÄ et resultat av de lokale klimatiske forholdene.

Vest-Navarra er med sitt atlantiske klima ganske sÄ fuktig og varm. Derfor er de kjÞligere sÞrÞst- og nordvendte skrÄningene Ä foretrekke. Samtidig sÞrger hÞyden over havet for at druen fÄr langt bedre friskhet her enn i Rioja som har et mer kontinentalt klima. Alkohol- og fargepotensialet er imidlertid like godt.

Forbedrer rĂždvinen
Gitt druens oksidative karakter er fatlagringen forsiktig, kun brukte 500 liters fat og ikke mer enn 12 mÄneder. Artadi har imidlertid ogsÄ mer volumiÞse ambisjoner enn Santa Cruz de Artazu som aldri kan bli mer enn noen fÄ fat gitt at de gamle vinstokkene som til sammen dekker 3-4 hektar, ofte bare gir én klase pr plante.

Derfor startet Artadi et ambisiÞst nyplantingsprogram basert pÄ det gamle plantematerialet. Beplantingen er naturlig nok langt tettere enn i de gamle parsellene. Men selv om tradisjonen med buskbeskjÊring fravikes, skal alt fortsatt plukkes for hÄnd. Men muligheten for langt stÞrre effektivitet er til stede siden de nye vinmarkene er mye stÞrre og ikke ligger spredt som de gamle parsellene. Fra 2008 er 25 hektar i produksjon, og pÄ sikt vil i alt 45 hektar gi druer til de to "bread'n butter"-vinene Artazuri rÞd og rosé.

Den gunstige prisen pÄ den rÞde gjÞr den svÊrt konkurransedyktig i sjiktet "myk, saftig og innbydende, men med karakter". Selv om Aratzuri rosé er en svÊrt frisk og god vin i seg selv, lages den egentlig for Ä forbedre kvaliteten til rÞdvinen. Etter 7-8 timers maserasjon overfÞres skallene fra roséen til tankene hvor rÞdvinene gjÊrer. Dette er en veldig gammel tradisjon i omrÄdet, og forklarer samtidig hvorfor Navarra har en slik sterk tradisjon for rosé.

Mens Artazu i dag er den eneste bodegaen som satser 100 prosent pÄ grenache, til alle vinene, er grenache basis for all rosé i omrÄdet.

Konsentrasjon en utfordring
Fremst i Navarras rosétropp er Ochoas Rosado de Lagrima fra enkeltvinmarken Finca el Bosque, som i 2007-utgave er en superraffinert rosé med flott mineralpreg, veldig god syre og fint bitt. Definitivt en rosé som tÄler lagring, og som faktisk vinner pÄ det gitt druematerialet som er en miks av grenache og cabernet.

Utfordringen med rosé er, i fÞlge Adriana og Javier Ochoa, datter og far i denne relativt store (143 hektar) familiedrevne bodegaen, Ä trekke ut riktig mengde av alt, farge, frukt og tanniner. Stort sett lar de drueskallene gjÊre med i ca 10 timer. Det som skiller Ochoas rosé fra de andre bodegaenes, er at de jobber med en spesiell gjÊrstamme som faren valgte ut da han jobbet som direktÞr for vinforskningsstasjonen, Evena, som ligger et steinkast unna bodegaen i Olite.

Denne gjÊrstammen trenger lang tid, gjerne mer enn to uker. Derfor er det veldig fÄ andre som bruker den, men Ochoa har funnet ut at den er perfekt for deres grenache og cabernet som hovedsakelig kommer fra lavtytende planter fra Traibuenas hvor Ochoa har mesteparten av sine vinmarker. OmrÄdet ligger pÄ grensen til Las Verdenas (Ribera Baja) som er halvÞrken, og dermed en av de tÞrreste og varmeste delene av Navarra. Men vinmarkene ligger ved 400 m.o.h. og nyter derfor godt av stor variasjon mellom dag- og nattemperatur og god ventilasjon.

Ochoa oppnÄr veldig god konsentrasjon for druene i Traibuenas. Nettopp dette er den aller stÞrste utfordringen for roséfremstillingen siden farge- og tanninuttrekk lett kan bli for stort. Eksempelvis var det nesten umulig Ä fÄ caberneten til Ä "blÞ" i 2007, et Är hvor denne druen lÄ pÄ en femdel av normalavling.

Frem fra glemselen
Men Rosado de Lagrima har ikke noe av det harde og litt rustikke preget som en overekstrahert rosé kan fÄ. Langt derifra. Derimot er den vesentlig mer karakterfast enn Ochoas rene grenache-rosé som pÄ sin side lever opp til forventingen om en bÊr- og tropiskfruktig stil med et lett bitt og krydderpreg i finishen.

Ochoas aller beste kjĂžp fra den omfattende rĂžde portefĂžljen er en av de unge (joven) vinene, en sjelden blanding av graciano og grenache som gir en veldig morsom vin med masse deilige sĂžte mĂžrke bĂŠr samt et fint pepper- og urtepreg.

Moscatel er en annen drue som har en lang historie i Navarra, og Javier Ochoa var den fĂžrste til Ă„ ta opp tradisjonen igjen. Siden druen var borte fra vinmarkene i Olite (og store deler av Navarra), dro han til Correja i Ribera Baja hvor han fant den riktige ogopprinnelige klonen av moscatel som sikrer lav avling og mye karakter. I dag har Ochoa 30 hektar moscatel og lager to utgaver. En nyskapning, MdO, som er en litt kommersiell musserende sĂžt utgave (Ă  la moscato d'asti) og en deilig dessertvin med masse fyldig gul frukt. Og ikke Ă„ forglemme en veldig fruktig og tiltalende orujo (grappa).

Ochoas portefÞlje er utover dette dominert av internasjonale druer. Det gjelder ogsÄ de andre store Navarra-bodegaene. Deriblant Palacio de la Vega, som for Þvrig peker seg ut med en veldig bra grenachedominert rosé, og kooperativet Piedemonte hvis sterkeste kort er en merlotdominert reserva.
 

Dette er Navarra DO
Dagens Navarra DO er formet som et triangel med den ene langsiden mot nord. Selv om lengden pÄ trekanten er knappe 90 km, dekker vinmarkene drÞyt 18.000 hektar. Men det er likevel langt unna de 50.000 hektar i Navarras storhetstid som er nÊrt knyttet til posisjonen langs pilgrimsveien til Santiago de Compostela. Vinmarkene strakte seg godt nord om Pamplona.
 
Da phylloxera Þdela franske vinmarker pÄ slutten av 1800-tallet, Þkte etterspÞrselen dramatisk siden Navarra og Frankrike gjennom Ärhundrer hadde hatt tette relasjoner gjennom sine kongehus. Men overfloden varte ikke lenge, for like etter tok vinlusa knekken pÄ over 98 prosent av denne regionen i 1892. Men navarrafolket har aldri latt seg stoppe av slike problemer og allerede tjue Är etter var regionen rehabilitert opp mot dagens nivÄ.
 
Tierra Estella
Denne delen av Navarra har den lengste vinmakerhistorien i Navarra, tilbake til Är 200 f.Kr. Dokumentasjonen kan blant annet studeres i det nyÄpnete museet i Arellano (Villa de las Musas). Veien til Compostela gÄr dessuten gjennom omrÄdet hvilket forklarer den historisk sett hÞye tettheten av bodegaer. Likevel teller de til sammen 30 landsbyene bare 3000 hektar.
 
Tierra Estella
er det mest vestlige av de tre nordligste underomrÄdene som kjennetegnes av et klima med mer atlantisk enn kontinental pÄvirkning. OmrÄdet grenser til Rioja Alavesa. NedbÞren tilsvarer 600 mm Ärlig og jordsmonnet bestÄr av brunlig kalk- og leirholdig jord. Her finner vi blant andre Palacio de la Vega, Chivites Arinzano og Faustino-satsingen Fortius (Valcarlos).
 
Valdizarbe
Det minste underomrÄdet som i dag bare teller en hÄndfull bodegaer, og det til tross for at Valdizarbe alltid har hatt en sentral posisjon, midt i pilgrimstrÄkket. Alle pilgrimer mÄtte nemlig passere Puenta de la Reina. PÄ samme nivÄ som Tierra Estella hva nedbÞr angÄr, men vinmarkene ligger noe hÞyere i landskapet. OgsÄ jordsmonnet er identisk med hÞyt innhold av kalk.
 
Baja Montaña
Beliggende helt i det nordÞstre hjÞrnet av Navarra. Et relativt anonymt omrÄde til tross for at det har hÞyest nedbÞr av alle underomrÄdene, en del hÞytliggende vinmarker og et kalkholdig jordsmonn som passer veldig godt for grenache. OgsÄ denne delen av Navarra mistet mye av sine grenachevinmarker pÄ 60-tallet, men sterke krefter er i gang for Ä ta igjen det tapte. Bodegas ADA er en av de som satser pÄ grenache.
 
Ribera Alta
Det stÞrste underomrÄdet som har vinhovedstaden Olite i sin midte. Landskapet flater en del ut med mye vindyrking pÄ relativt fruktbar avleiringsjord, men det dyrkes ogsÄ druer i det skrinnere kalkjordsmonnet litt hÞyere opp. NedbÞrsmengden er pÄ 470 mm Ärlig. Her er hovedsakelig store bodegaer som kooperativet Piedemonte og den familiedrevne Ochoa.
 
Ribera Baja
Det sĂžrligste og tĂžrreste underomrĂ„det som teller nesten like mange hektar som Ribera Alta. Jordsmonnet er mye av det samme som hos naboen i nord. Mange av de store bodegaene med Chivites Gran Feudo og PrĂ­ncipe de Viana i spissen er Ă„ finne her samt ogsĂ„ noe mindre operasjoner som Guelbenzu som for Ăžvrig ikke fĂ„r bruke Navarra DO pĂ„ etikettene. Årsaken er veldig byrĂ„kratisk, nemlig at det i henhold til spansk vinlov ikke er lov Ă„ bruke samme bodeganavn i flere regioner. Guelbenzu gjĂžr det nemlig ogsĂ„ i Aragon.

Foto: Artadi, Ochoa, Piedemonte.

Aase hjelper deg: FĂ„ polets beste kjĂžp sendt rett til din mobil
Annonse

Aase hjelper deg: FĂ„ polets beste kjĂžp sendt rett til din mobil

Du stÄr pÄ polet og vet ikke hva du skal velge. Fortvil ikke, for hjelpen er nÊr: Bestill vÄr sms-tjeneste og du fÄr tilsendt to ukentlige tips om viner som allerede stÄr i polhyllene.

Les hele saken

Artikler detail - section 11

Denne kyllingoppskriften sitter som et skudd
Dagens rett

Denne kyllingoppskriften sitter som et skudd

Her fÄr du stjerne i boka og status som hjemmets store kokkestjerne.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett

Miks et sammensurium av en drink - at den smaker godt, er en underdrivelse
Ukens drink

Miks et sammensurium av en drink - at den smaker godt, er en underdrivelse

En frisk og lekker drink med et heller uvanlig navn skal sette deg i skikkelig vÄrstemning denne helgen. La vÊr vÊre vÊr og kos deg sÄ godt du kan.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett 2

Spesialpol: Som ventet fÄr riesling konkurranse fra bÄde chardonnay og pinot noir nÄr Tyskland er tema
+
Tester

Spesialpol: Som ventet fÄr riesling konkurranse fra bÄde chardonnay og pinot noir nÄr Tyskland er tema

SÄ selv om det er en god hÄndfull friske og konsentrerte 2024-rieslinger som er verd Ä sjekke ut, utfordres de bÄde innen- og utenfra.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Ukens vin

Kvinner med bein i nesa og i jorda
+

Kvinner med bein i nesa og i jorda

Donne di Terra er en ny generasjon av kvinnelige bĂžnder som opererer i ulike deler av det sĂžrlige Italia. Felles har de en klar filosofi om hva som betyr noe i livet og for samfunnet.

Les hele saken
Forsiden akkurat nÄ
Denne kyllingoppskriften sitter som et skudd
Dagens rett

Denne kyllingoppskriften sitter som et skudd

Her fÄr du stjerne i boka og status som hjemmets store kokkestjerne.

Les hele saken

Forsiden akkurat nÄ - 2

Miks et sammensurium av en drink - at den smaker godt, er en underdrivelse
Ukens drink

Miks et sammensurium av en drink - at den smaker godt, er en underdrivelse

En frisk og lekker drink med et heller uvanlig navn skal sette deg i skikkelig vÄrstemning denne helgen. La vÊr vÊre vÊr og kos deg sÄ godt du kan.

Les hele saken

Forsiden akkurat nÄ - 3

Den kuleste roséen er like kul i Är
+
Godbiter i pollisten

Den kuleste roséen er like kul i Är

Den er i tillegg et veldig godt kjÞp, kommer i svÊrt smÄ kvanta og blir raskt utsolgt, sÄ handle raskt. Eller velg den rÞde utgaven. SÄ er du klar for piknik.

Les hele saken

Forsiden akkurat nÄ - 4

Disse to tyske vinene gir usannsynlig god valuta
+
Ukens vin

Disse to tyske vinene gir usannsynlig god valuta

De inneholder nemlig vin som er ment for en helt annen prisklasse.

Les hele saken

Forsiden akkurat nÄ - 5

Det kjappeste du kan lage pÄ grillen
Dagens rett
Cheeseburger og bbq-saus med hemmlig ingrediens

Det kjappeste du kan lage pÄ grillen

Med en cheeseburger med hjemmelaget barbecuesaus og kanskje sÄgar hjemmebakte burgerbrÞd er du garantert stor suksess.

Les hele saken

Forsiden akkurat nÄ - 6

Spesialpol: Som ventet fÄr riesling konkurranse fra bÄde chardonnay og pinot noir nÄr Tyskland er tema
+
Tester

Spesialpol: Som ventet fÄr riesling konkurranse fra bÄde chardonnay og pinot noir nÄr Tyskland er tema

SÄ selv om det er en god hÄndfull friske og konsentrerte 2024-rieslinger som er verd Ä sjekke ut, utfordres de bÄde innen- og utenfra.

Les hele saken
FÄ ukentlig nyhetsbrev fra Apéritif rett i innboksen din Hver sÞndag fÄr du de mest leste sakene fra Apéritif
Les mer om de andre nyhetsbrevene vÄre her