Vinmakeren Danilo Drocco ble i 1999 hentet til Fontanafredda fra en annen baroloprodusent, nemlig Antinori-eide Prunotto. Og det i grevens tid. For på det tidspunktet var renomméet til dette i piemontesisk målestokk gigantiske vinhuset ikke på nivå med potensialet. Eierne bak Fontanafredda er som mye annet av en viss størrelse i denne delen av Italia, en bank,
og ikke en hvilken som helst men Monte dei Paschi di Siena, for øvrig verdens eldste bank. Hvilket betyr finansiell styrke men ikke alltid evne og vilje til å satse på kvalitet.
- Da jeg forstod at eierne virkelig ønsket å gjøre drastiske endringer i så vel vinmarker som vinkjeller, så jeg at dette ville bli en stor og ikke minst fantastisk spennende utfordring for meg, innrømmer Drocco som er ekte Alba-gutt og dermed har nok av patriotisk idealisme. Dette i kombinasjon med kunnskap om hva markedet forventer av en vin i verdensklassen samt hvordan en slik vin skal komme til av er egenskaper hans forgjengere må ha manglet.
- For å lage topp vin må du ha topp druer og derfor måtte det en total gjennomgang av så vel plantemateriale som praksis i vinmarkene til. Vi ansatte Alberto Grasso, som hadde vært konsulent for Fontanafredda et par år, til å ha hovedansvaret for vinmarkene. At Grasso var kjent for de ansatte i vinmarkene og i kjellerne fra før at gjorde det lettere å få aksept for alle forandringene som måtte kommer, understreker Drocco som samtidig innrømmer at de menneskelige utfordringene var de største.
- Fontanafredda er på mange måter et svært tradisjonsbundet vinhus i den forstand at de samme familiene har vært ansatt gjennom flere generasjoner. Og ikke bare der, de fleste bor på eiendommen, barna deres går i barnehage og deretter på skole på eiendommen. Mange lever med Fontanafredda gjennom hele livet, hvilket er helt unikt i Vest-Europa, sier Drocco.
Fornyelsen av vinmarkene innebærer å bytte ut plantematerialet med de beste virusfrie klonene hvor det er nødvendig.
Dette er en møysommelig prosess og så langt er 10 prosent fornyet. Parallelt gjøres det eksperimenter i Fontanafreddas 5 hektar store forsøksvinmark. Vinmarkene restruktureres ved at plantetettheten økes samtidig som det legges til rette for organisk jordbruk. Fjerning av løvverk for å øke konsentrasjonen i druene gis høy prioritet samtidig som gresset får gro mellom radene for å holde avlingen nede. Den etter hvert utbredte praksisen med å fjerne en del av druene før de skifter farge bidrar også i samme retning.
Men det er ikke bare i vinmarkene at fornyelsen er gjennomført. - Selvsagt benytter vi alle moderne teknikker forbundet med kvalitetsvin som temperaturkontroll og automatisk pumping av mosten over drueskallene. Men siden nebbiolo er så tanninrik, kan vi også velge å fjerne druesteinene helt eller delvis før gjæring. Resultatet er en vin med bløtere og ikke så tørre tanniner som er tidligere drikkeklar. Dessuten vinifiserer vi druene etter grad av modning separat for å være sikker på at hver tank skal være så homogen som mulig. Slik oppnår vi flere ingredienser å spille på når vi skal komponere den endelige cuvéen, hevder Drocco.
Men det er særlig fremtidige utgaver av baroloene fra enkeltvinmarkene det knytter seg størst interesse til. For frem til nå har Lazzarito, La Rosa og Gattinera i Serralunga og La Villa i Barolo levert Fontanafreddas i særklasse beste varer. Med intensivert innsats i vinmarkene samt Droccos små kunstgrep kan Barolos ledende vinhus atter slåss i teten.
I øyeblikket er det 1997-årgangen av de respektive vinene som er i salg. Og her har ikke Drocco hatt veldig stor innflytelse overhodet siden vinene hadde tilbrakt to år i fat da han overtok. Eneste trekket han kunne foreta var en veldig streng seleksjon blant hvilke fat som skulle inngå i den endelige cuvéen. For 98-vinene som for øvrig forventes å bli tidligere modne enn 96 og 97, kunne han imidlertid gå inn og sjekke hvert fat hvor langt det var kommet i modningsprosessen og avslutte der hvor det var nødvendig. Men det er egentlig først med den om ikke eksepsjonelle så i hvert fall svært gode 99-årgangen, eller kanskje helst med den veldig rike 2000-årgangen at det nye Fontanafredda virkelig kommer til syne.
96-versjonen som ble avlet under en kjølig sommersol og en veldig varm og tørr høst, er derimot mer klassisk. Fortsatt veldig ungdommelig med krydret duft av skogsbær, skogbunn og blomster. Krydret anslag, god saftighet og fine tanniner utover. God finish med krydder, syltete skogsbær, sopp og snev av kjøtt.
Drocco valgte det besttenkelige tidspunkt for å overta denne store porteføljen av baroloer.
For aldri i historien har naturen vært så gavmild mot nebbiolo som i perioden 1995-2001. Det ser ut til å bli sju topp årganger på rad, ikke alle er like rike riktignok men de holder seg i klasse svært god til fremragende. 2001 er knapt nok kommet i fat og 2000 er fortsatt i fatene.
- Barolo er en vin som det er vanskelig å kunne vurdere 100 prosent riktig før den er kommet i flasker og det er jo først etter to år, men utsiktene er svært gode, understreker Drocco og fortsetter:
Fontanafredda har en viktig historie å ta vare på som en av de første til å sende barolovin ut av området. Erfaringene med nebbiolo går tilbake til 1878, og dagens portefølje inneholder også vin uten barolo på etiketten. Særlig er Nebbiolo d'Alba Marne Brune 1999 en vellykket vin hvor alle druens delikate aromaer er ivaretatt samtidig som vinen er perfekt å drikke nå sin unge alder til tross. Druene kommer fra Diano d'Alba hvor Fontanafredda har noen vinmarker. Navnet viser til jordsmonnet som er jernholdig og mineralrik mergel og som bidrar til det parfymerte preget.
