Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.

Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal

Los Frailes Monastrell Sinergia 2013 (94018) smaker veldig rent av drue og jordsmonn, saftig og frisk med fin fylde og et veldig lett tanninbitt. Et herlig vinfølge til alt av lyst kjøtt, fisk som torsk eller sei, samt enklere retter som pasta.

Også sofakos

Los Frailes Barrica Sinergia Monastrell Cabernet Sauvignon 2008 (94017) er som navnet antyder, to ulike druer i miksen samtidig som den har lagt noen måneder i fat samt et par år i flaske bak seg. Den er imidlertid fortsatt veldig frisk og ungdommelig og med fin tanninstruktur, men med innsmigrende aromaer av sjokolade og fat samt modne mørke bær. En god vin til så vel grillmat som sofakos.

Forskjellen i stil skyldes imidlertid også andre forhold. Selve fremstillingen for den første består av en miks av såkalt karbonisk maserasjon, hvor uttrekket skjer mens druene gjæres hele, og vanlig uttrekk før gjæringen som for øvrig foregår i ståltank. Flasketapping gjøres relativt raskt etter at gjæringen er gjennomført for å beholde maksimalt av vinens fruktighet.

Jordsmonnet bestemmer

Den andre har vært gjennom en lengre uttrekksperiode for å kunne stå mot fatmodningen hvor målet bare er å bidra med aromaer samt en mer «åpen» smaksprofil og ikke tørre tretanniner.

Den ueikete utgaven kommer dessuten fra et jordsmonn med høyere sandinnhold enn den andre, noe som også forklarer forskjellen i struktur. Sandjord tenderer nemlig til å gi en lettere og fruktigere, og gjerne mer elegant stil, som ikke kombinerer så godt med eikelagring. Det mer kalkholdige jordsmonnet som har gitt druene til den andre vinen, sørger imidlertid for en fastere tanninstruktur og bedre lagringskapasitet.

Monastrell er konge

Begge vinene får sine druer fra samme begrensete område, så her er det altså hovedsakelig  jordsmonnet som skaper den største forskjellen.

Da Velazquez-familien valgte å satse ambisiøst på å renovere sine vintradisjoner på Bodegas Los Frailes, var det ingen vei utenom monastrell. Druen som er kjent som mourvèdre i Frankrike, stammer nemlig fra Camp de Morvedre rett nord for Valencia. Derfra reiste den så langt som til Australia hvor den kalles mataro.

God ventilasjon

Fellesnevner for de stedene den slo skikkelig rot er et varmt og tørt klima. Den trenger nemlig mye sol og lang tid for å bli moden samtidig som den tåler tørke og trives i skrinne jordsmonn. Jo verre, jo bedre, lyder nesten suksessformelen for denne druen.