Alcopops, rusbrus eller ferdigdrink - kjært barn har mange navn, og diskusjonen går høyt om både tilgjengeligheten av varene og tapte markedsandeler for andre alkoholholdige drikkevarer.
- Vi har erfaring med denne typen drikkevarer fra midten på nittitallet, forteller Arve Røys Stranden, daglig leder i Strag. Markedet er nå utvidet til dagligvarebutikkene, men det er for tidlig å se hvilken effekt dette har på det totale drikkevaremarkedet. Likevel mener Røys Stranden å kunne si at ferdigdrinkene først og fremst tar markedsandeler fra øl og spesielt fra importert øl. Samtidig vokser totalmarkedet.
Røys Stranden refererer også til en helt ny markedsundersøkelse fra Tyskland der hele 71,6 prosent av de spurte har tro på at ferdigdrinkene har det største potensialet i årene som kommer. Til sammenligning har 44,8 prosent tro på hveteølets framvekst, mens 28,4 prosent mener at importert øl vil vokse. Det skal legges til at såkalt biermix, ferdigdrinker med øl, er stort i Tyskland mens produktene er så å si fraværende i Norge.
Mange om beinet
Vårens ProWein-messe i Tyskland kunne framvise mer enn 40 forskjellige ferdigdrinker basert på rød, hvit og musserende vin, øl, cider og forskjellige spritsorter. Også her hjemme kommer det flere varianter, og det er vel ikke å ta for hardt i å hevde at ferdigdrinkene har kommet for å bli.
I og for seg understreker det bare en trend blant forbrukerne som omfatter stadig større konsum av ferdigprodukter.
Kanskje som en reaksjon på at ferdigdrinkene først og fremst tar markedsandeler fra øl, har også Ringnes meldt seg på i kampen om kundene i dette segmentet. Markedssjef Helge Krane har en lang rekke produkter i porteføljen og leverer både til Horeca (serveringsbransjen) og dagligvarekjedene.
- Selv om det er litt tidlig å komme med bastante konklusjoner, ser det ut til at ferdigdrinkene for det meste legger seg på toppen av ølsalget uten å kannibalisere ølet. Samtidig skal det ikke stikkes under en stol at bransjen har hatt en liten nedgang i ølsalget de to første månedene i år, men jeg tror dette i hovedsak skyldes en enorm fokusering fra medias side på cider og FAB (flavoured alcoholic beverage, red. anm.). Dette er en prøveperiode - også for forbrukerne - og jeg regner med at mange etter hvert går tilbake til øl, sier Krane samtidig som han er bekymret over prisnivået generelt i utelivsbransjen, noe som faktisk kan redusere omsetningen både hos barene og leverandørene.
Marius Vesterby hos Bacardi-Martini Norge er opptatt av å gi kunden flere alternativer, selv om han ikke ville like å se en bar som kun solgte ferdigdrinker. - Jeg registrerer at de nye flaskedrinkene møter en del motstand i barmiljøet, men det er dette som er utvikling - at det kommer nye produkter, og at det kanskje blir litt trangere for gamle travere.
- Hva med et stadig yngre publikum som nå enklere får tak i alkohol via dagligvarebutikkene?
- Jeg har stor tro på de butikkansatte. Kiwi har for eksempel et system som gjør at det kommer en beskjed på skjermen om å sjekke legitimasjon når en flaske ferdigdrink blir registrert av skanneren. Dessuten er alt godt merket, og vi har slett ikke noe ønske om å se at ungdom under 18 år ruser seg på slike drikkevarer.
Christian Brink, markedsdirektør i Arcus er også i høyeste grad klar over at ferdigdrinkene virker forlokkende på ungdom under 18 år. Derfor har Arcus hatt et nært samarbeid med dagligvarehandelen siden ferdigdrinkene kom i butikkhyllene ved nyttår, og Brink er imponert over det arbeidet som er lagt ned for å unngå salg til mindreårige. Samtidig er han tilfreds med utviklingen så langt. - Vi har produkter som i smak og design henvender seg til et ungt, men voksent publikum. Med vilje har vi holdt oss unna produkter som appellerer spesielt til de helt unge som allikevel ikke har lov til å kjøpe produktene.
Bartenderne mikser helst selv
Bartender Knut Hveding på Parkteateret Bar mener at ferdigdrink på flaske er for dem som ikke liker alkoholsmak. - Flaskedrinken er og blir et dårlig forsøk på å lage en god drink, som attpå til er ganske dyr. Hos oss har vi fire flasker i skapet på grunn av avtalen vi har med en leverandør, men de blir nok støvsamlere hos oss. Alle bak baren har stor drinkkompetanse, og ferdigdrinkene passer for et yngre publikum enn vårt.
- Har inntoget av de nye ferdigdrinkene i dagligvarehandelen ført til noen nedgang i omsetningen av drinker som dere mikser selv?
- Vi har ikke merket noe, men skulle det skje, tror jeg det like mye skyldes høye priser og alkoholavgifter, noe som fører til at folk forlenger vorspielet før de drar på byen, sier Hveding. Han får følge av barsjef Haakon Reiersen på Bar Boca.
- Jeg tror at de kvalitetsbevisste fortsatt vil ha tid til å vente de minuttene det tar å få mikset en drink fra ferske råvarer. Flaskedrinkene er etter min mening for de ukritiske. Mange av ferdigdrinkene smaker tynt, og en kan heller ikke snakke om ferskvare. Det forringer kvaliteten, slår barsjefen fast.
Roar Hildonen fra Kontoret Bar og Brasserie, har inntrykk av at ferdigdrinkene tar markedsandeler fra både øl og ferske drinker på utesteder som har åpent lenge utover natten.
- Vi har jo hatt produkter som Two Dogs og Hooch i åtte år, så vi snakker egentlig om «gamle» produkter som har fått uvanlig mye publisitet på grunn av inntoget i dagligvareforretningene. Jeg tror derfor at en del av salget er et blaff og at det vil jevne seg ut over tid. Dessuten er ferdigdrinkene svært standardiserte, så en drink mikset fra bunnen av vil alltid bli bedre.
Hildonen er likevel ikke ubetinget negativ til nykommerne:
- Ferdigdrinkene henvender seg til et yngre publikum som vanligvis konsumerer øl. Gjennom ferdigdrinkene blir de gjort kjent med at det finnes andre alternativer, noe som på sett og vis «ufarliggjør» cocktails i betydningen at yngre gjester etter hvert kan tenke seg å smake på noe fra bartenderens rikholdige barkart, fremholder Hildonen.
