Siden Ribera del Duero ble samlet til et rike i 1982 i form av et eget denominacion de origen (DO), har regionen utviklet seg fra et relativt tilbakestående område rent økonomisk til det reneste eldorado. Eksplosjonen skjedde imidlertid først på 90-tallet etter at en velkjent amerikansk vinskribent la sin elsk på Pesquera-vinene til Alejandro Fernandez. Antall bodegaer gikk fra ni i 1982 via 30 i 1996 og til 150 i dag. Ribera er likevel en begrenset region med drøyt 14.000 hektar vinmarker som nærmere 8000 vinbønder deler på. Produksjonen av Ribera-vin har fulgt samme veksttakt, og det sier seg selv at ikke alt er like bra. En krise anes med fallende priser, finansielle problemer og påfølgende fusjoner.

At Ribera del Duero oppnådde aksept så sent som for tjue år siden, er merkelig all den tid legendariske Vega Sicilia har holdt på siden 1915. Og det er nok her nøkkelen ligger. For til tross for sine lange tradisjoner, er det først i de senere år at det investeres i forskning om hvorfor vinene er som er. Siden 1982 eies Vega Sicilia av en Spanias mektigste familier, Alvarez, som henter sin megaformue fra Eulen, en kombinasjon av ISS og Securitas, med 35.000 ansatte. En finansiell styrke som nok kommer godt med når et så gammelt varemerke skal holdes vedlike.

Vega Sicilia garanterer nemlig minst ti års lagring av den store vinen, Unico, før lansering. En kapitalbinding som i følge vinmaker Xavier Ausas er et finansielt selvmord. I øyeblikket er det 1989 som selges. En betydelig mer tilbakeholden vin enn 90-versjonen som ble lansert før både 89 og 87. Men mer lovende med stor grad av kompleksitet selv om den bør få noen år til før den smakes. En vin etter Ausas hjerte: - Jeg ønsker å lage en vin som starter diskret og slutter på topp. Ved begynnelsen av måltidet er den rolig men etter hvert som maten kommer på bordet øker også temperaturen i praten rundt bordet, og vinen løfter seg ut av glasset med den. Derfor er ikke Unico en vin for blindsmakinger. Det sier seg selv at en vin som først skal åpnes om 10-15 år ikke må vise frem godbitene med en gang men dosere de i riktige mengder. Det blir som å forberede seg på et maratonløp.

Unicos mytiske aura skremmer imidlertid ikke Ausas fra nytenkning: - For 20 år siden var ikke Unico som i dag, og om 20 år skal den heller ikke være det. Tradisjon og historie til tross, en vin må hele tiden utvikle seg.

Vedlikeholdet skjer også gjennom kunnskap om jordsmonnet. - Vi har isolert 14 ulike jordsmonn rundt Vega Sicilia. Mot skråningene er det mer sand og leire mens det på flatene er større innslag av avleiringsjord. De beste parsellene er i de nordvendte skråningene hvor modningen skjer enda saktere og syrenivået blir høyere. Her plukkes cabernet sauvignon så sent som i november, forteller Ausas.

For Vega Sicilia har helt siden starten hatt franske innslag rent druemessig med noen prosenter av så vel cabernet som malbec. Men det er tempranillo som alltid har vært hoveddrue. Alvarez har i løpet av disse tjue årene utvidet vinmarkene fra 85 ha til 250. Eiendommen er på totalt 1000 hektar, så utnyttelsesgraden for vinformål har vært liten. Druene fra de yngste vinstokkene brukes ikke til Vega Sicilia men til Alion som er en ren tempranillobasert vin og et helt annet konsept. Altså mer moderne. Her er det mye mørke bær kombinert med fat, myke fine tanniner og elegant jordsmonnsfinish.

Mens Alions snart ferdigstilte hypermoderne anlegg ennå ikke er særlig synlig der det ligger langs riksveien som følger Duero-elven, er Viña Pedrosas arkitekttegnede representasjonslokaler i den unnselig landsbyen Pedrosa, midt i hjertet av Ribera, mer oppsiktsvekkende. Mauro Perez som la grunnlaget for bodegaens suksess ville nok ikke kjent seg igjen. For i disse trakter er ikke noe glamorøst, det eneste som betyr noe er fruktene av hardt arbeid. Og fruktene i form av druer fra de 35 hektar med 70 år gamle vinstokker som Mauro i sin tid plantet, nyter sønnene, Benjamin, Adolfo og Manuel godt av i dag. Med på laget har de Benjamins sønn José Manuel som er ønolog og har hatt ansvaret for vinene siden 1989. Bodegaen ble etablert i 1980 og tilhører dermed veteranene i Ribera. Før det ble avlingene levert til det lokale kooperativet.

I dag eier familien 110 hektar hvorav 90 prosent tempranillo, tinta del pais eller tinto fino som er de lokale navnene, og 10 prosent cabernet sauvignon, alt innen to kilometers avstand fra vinkjelleren. Pedrosa ligger på grensen rent høydemessig for hva som er mulig for å oppnå modne druer. 800 meter over havet kombinert med sør-sørvest orientering sikrer imidlertid perfekt balanse mellom sukker, syre og ikke minst mengden og modningsgraden til de viktige fenolene, altså fargestoffene i skallet samt tanninene. Den lokale tempranilloklonen har tilpasset seg det tøffe klimaet i Ribera ved å utvikle tykkere skall hvilket gir mørkere farge og mer tanniner til den ferdige vinen enn eksempelvis i Rioja. Det skrinne kalksteinsjordsmonnet kombinert med kraftig beskjæring gir hos Pedros en gjennomsnittlig avling på en drøy kilo pr vinstokk. Her som ellers i Ribera er vinmarkene spredt beplantet med rundt 3.000 pr hektar.

Viña Pedrosas beskyttete posisjon i teten skyldes i stor grad toppvinen Perez Pascuas Gran Reserva som nå er aktuell i 96-utgave til en pris som nærmer seg Vega Sicilia-nivå. I denne vinen inngår druer fra 58 år gamle vinstokker. 1996 er et veldig godt år og det skinner gjennom for dette er en utrolig sjenerøs vin som samtidig viser stor grad av eleganse, konsentrasjon og kompleksitet.

Det er grunn til å vie de øvrige vinene oppmerksomhet for de tilhører samme familie men i mer oppnåelige prissjikt. Crianza 97 er den eneste som er tilgjengelig i Norge. 97-versjonen er ekstra god siden det i dette ikke fullt så gode året kun ble laget crianza og de aller beste druene er brukt i denne vinen. 99-utgaven representerer et toppår i regionen. Her er kommer den elegante Pedrosa-stilen til syne og er en utmerket smakebit på hva 99 vil by på av gran reservaer signert Pedrosa når de lanseres i 2005.

Til tross for at Pesquera gis æren av å ha åpnet veien til eksportmarkedene for Ribera-vinene, er sigarføringen lav der i gården. Produksjonsanlegget er nøkternt på samme måte som landsbyen som også heter Pesquera. Alejandro Fernandez og hans fire døtre har imidlertid ekspandert kraftig siden den spede starten i 1972. Pesquera henter nå sine druer fra i alt 150 hektar, og den mye mer påkostede vingården Condado de Haza i Roa en mil unna teller 200 hektar. Forskjellen på de to eiendommene er primært jordsmonnet som for Pesqueras del er kalk- og steinholdig mens det i Roa er mer leire.

Et steinkast unna Condado de Haza finner vi Tarsus som er giganten Bodegas y Bebidas' fot innenfor i regionen. Og en del av Iverus som er deres boutiquevinsatsing. Her følges chateaux-konseptet. Og vingården er et moderne slott som markien av Laula hadde tenkt å bruke som landsted men som ble overtatt sammen med de til sammen 71 hektar land som omkranser det. Markien hjalp til med de langvarige forhandlingene for å skaffe så mye land. Ikke mindre enn 80 vinbønder var involvert! Tarsus er unikt for Ribera siden det betyr et stort antall flasker (400.000) fra én enkelt vinmark. Vinmarkene er plantet under ett og har nå 15 år gamle vinstokker. I motsetning til de fleste andre ønsker ikke Tarsus gamle vinplanter. - Etter 40 år bør de byttes ut, mener  Pablo Rubio som er husets unge og ambisiøse ønolog som siden 2001 har hatt ansvaret for slottsvinen Tarsus og annenvinen Quinta de Tarsus.

1998 var første årgang og er en god start. Men Tarsus tilhører ikke muskelbunt-segmentet av Ribera med tøffe tanniner og høy alkohol som følge av overmodne druer. Heller tvert imot. Den kan sammenlignes med en Graves eller en (nord)burgunder, hvor kraften og konsentrasjonen demonstreres gjennom andre kvaliteter. 99-versjonen av Tarsus har eksempelvis en alkoholgehalt på 12,7 prosent og tilnærmet perfekt balanse mellom frukt, syrer og tanniner. Og en besnærende ettersmak av kirsebær. 2000-versjonen er rundere og søtere i bærpreget som en konsekvens av årgangen.

Til Quinta de Tarsus brukes de største druene da saftighet prioriteres fremfor konsentrasjon for denne vinen. I 2000-årgang er den i overkant sødmefylt og rund. Fra dette året eksperimenteres det med en super-Tarsus i et antall av 30.000 flasker. Den følger opp saftigheten som er Tarsus' varemerke, men aromaene er noe annerledes siden en femdel av druene er cabernet sauvignon.

Denne druen får følge av merlot, selvsagt i tillegg til tempranillo, hos Arzuaga som har etablert sin vingård strategisk som nabo til Vega Sicilia og som siste utpost mot DO'ets grense i vest. Arzuaga Navarro-familien med faren Florentino i spissen møtte stor skepsis da de for 20 år siden kjøpte eiendommen siden ingen andre med føttene godt plantet i Ribera-jorden ville funnet på å etablere vinmarker så nær grensen. Det faktum at det ikke hadde vært vinmarker der før talte heller ikke til deres fordel.

Vingården er bygget opp som et luksuriøst hotell inspirert av den tradisjonelle kastillianske arkitekturen. Her er det så vel konferansefasiliteter som restaurant. Hvis meny vitner om helt andre ambisjoner enn hva standarden er i området. Vinlisten inneholder selvsagt bare egne viner, og det kan Arzuaga gjøre for her lages så vel musserende vin som hvitvin. Fremstillingslokalene er selvsagt topp moderne med utnyttelse av tyngdekraften for å unngå pumping. Som de fleste andre kvalitetsprodusenter i Ribera brukes kun eggehvite til klaring og filtrering regnes som en uting.

Foreløpig er vinstokkene for unge til å brukes til husets toppviner. Derfor er det kun crianza'en som lages av egne druer. Men selv her kjøpes det noe fra eldre vinmarker i Roa og La Horra. Årsaken er at vinens kompleksitet øker ved å blande inn druer fra de to andre sonene hvor druene modner saktere enn på flatene rundt hotellet hvor jordsmonnet dessuten er tyngre. På platået oppnås en helt annen stil, lavere utbytte og dermed høyere konsentrasjon men samtidig større problemer med modningen.

2000 crianza som er klar for markedet er intens i aromaene med rund og sødmefylt frukt i så vel duft som smak. Saftig, krydret, smaksrik og lett å like. Reserva Especial som kun lages i de beste år av druer fra 80 år gamle vinstokker, er i 98-versjon stor og rik og relativt varm i frukten. Arzuagas stil skiller seg altså vesentlig fra naboens. Aromabildet er modent med mye mørke søte bær, animalskhet og fat. Rike viner med relativt høy alkohol. Men ikke for høy. Gran Reserva 1996 er så representativ for husstilen som overhodet mulig. Perfekt til vilt. Men Arzuagas egen hjorter står ikke på menyen. De er bare til pynt.

Foto: Jan H. Amundsen