Nå kan du gratis få godbiter i pollisten som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.
Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal
Nå når peisen tas i bruk igjen, kommer også lysten på vellagret hetvin. De fleste tenker imidlertid på portvin eller til nød madeira når vin til peiskosen er tema. Sherry har en tendens til å komme i bakgrunnen.
Med gurustatus
Det er det all grunn til å gjøre noe med så lenge det finnes så gode produkter som de fra Emilio Lustau. Denne produsenten har i «alle år» hatt en form for gurustatus, og det er fortjent for her er det ingen lettvinte løsninger.
Det er særlig Almacenista-konseptet som har gjort Lustau så berømt i vinkretser. Og den nyankomne Lustau Almacenista Manzanilla Pasada de Sanlúcar (8886)er en virkelig lekkerbisken for sherryelskeren.
Fantastiske matviner
Da tenker jeg altså ikke på dem som nipper søt sherry fra slepne småglass, men derimot alle som har oppdaget hvilken fantastisk vin sherry egentlig er.
Denne manzanilla pasada, en manzanilla som akkurat har mistet florlaget, er mer en matvin enn en peiskosvin. Det er for så vidt også den svært komplekse og dype, men fortsatt like tørre, Lustau Oloroso Pata de Gallina (8951). Den er interessant også til viltretter og tørket kjøtt. Betydelig yngre i karakteren, men likefullt et veldig godt uttrykk for sin stil, og et flott alternativ til champagne er Lustau Puerto Fino Solera Reserva (8888).
Les om de forskjellige sherrytypene
Søt sherry er egentlig ikke min greie, men jeg har alltid bøyd meg i støvet for Lustau East India Solera (8889), som er Lustaus løsning for både klassisk peiskos og ikke minst julekos. Den bærer sødmen veldig godt.
