Fleury Blanc de Noirs Brut er den som er lettest å få tak i siden den finnes i 180 polutsalg. Den er også den mest aromatiske av de tre med stor god munnfølelse og flott fruktighet og friskhet i en småkompleks stil. Den inneholder vin fra 2013 og 2014 og er omkorket for snart et år siden, hvilket betyr at den har hatt fire år på bunnfallet etter andregangsgjæringen i flasken. Det forklarer det tydelige lagringspreget i ettersmaken. Denne seriøse champagnen krever seriøse settinger.

Det gjelder også André Clouet Silver Brut Nature som er knusktørr og elegant med fine mineraltoner godt lagringspreg, bra kompleksitet og super fasthet. Den har fått fire år på bunnfallet og den har ingen tilsetting av søt vin eller sukker (dosage) under omkorkingen, derav navnet brut nature. Resultatet er en champagne som gjør seg aller best med mat, gjerne en ikke for kraftig kyllingrett med kremet tilbehør. På plass i minst 114  polutsalg.

Den koster altså 70 kroner mindre enn Fleury-en, i den grad det betyr noe når vi snakker om selveste nyttårsboblene, men det gjør også Pierre Gerbais Cuvee Reserve. Den er dessuten den friskeste av de tre, også fordi den har kortere tid på det nevnte bunnfallet i flasken, 2 mot 4 år. Den er dessuten laget av druer fra kun en årgang. Derfor er den champagnen som passer aller best av de tre å poppe ved midnatt. Men når det er sagt, den er kompleks nok til å følge mat, gjerne skalldyr, men også fiskeretter.

Den skiller seg fra de to andre også ved å være en blanding av alle de tre viktigste champagnedruene, men med hovedvekt på pinot noir. Altså noe mer «klassisk», men ikke når det kommer til restsødme og dosage, for den er helt klart i det tørrere hjørnet. Og den finnes i 68 polutsalg.

Både André Clouet- og Fleury-champagnene er basert på samme druemateriale, altså 100 prosent pinot noir. Mens den første får druer fra grand cru-landsbyen Bouzy på sørsiden av Montagne de Reims, kommer Fleury fra det sørlige champagne, Aube og underområdet Côte des Bar, samme område som Pierre Gerbais.

Et område som først etter 1927 ble innlemmet i det som skulle bli Champagne AOC, men som forble hovedkilde for pinot noir til klassiske champagneblandinger fra de store husene. Derfor finnes det ingen premier-  eller grand cru-landsbyer i Côte des Bar.

Dette området er i de senere tiår blitt kjent som up-and-coming takket være den yngre generasjonens ønske om å vise områdets fulle potensial på egen hånd og bli kvitt under-dog-stempelet. Det kan i dag bekreftes at de har lykkes med. Det er vel knapt noe annet sted i Champagne hvor det skjer så mye spennende nytt som her.

Denne produsenten har lenge dokumentert Aubes kvaliteter

Fleury jobber biodynamisk i vinmarkene mens Pierre Gerbais er bærekraftsertifisert, såkalt Haute Valeur Environnementale – hvilket sammen med druemiksen har gitt vidt forskjellig stil på sluttproduktet. Men altså med samme grad av seriøsitet.

Avstanden mellom de to områdene er 13 mil, og Côte des Bar har mer til felles med Chablis (som ligger 6 mil unna) hva jordsmonn angår, med Kimmeridge-kalkholdig jordsmonn, men hoveddruen er altså en annen enn i Chablis. Og pinot noir nyter godt av disse forholdene som både gir høyere modning men også høy syre.

I Bouzy er det krittholdig kalkstein i bunnen med et forholdsvis tynt topplag med innslag av leire og det gir en kraftigere pinot noir-karakter med tydelige mineraltoner. Det er det vi kan smake som konsentrasjon og syrefriskhet og lagringsevne i André Clouet-champagnen.

Her kan du lese mer om hvordan pinot noir uttrykker seg fra de ulike delene av Champagne

Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller

Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev 

Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her

Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang.  Den som venter på noe godt....