Nå kan du gratis få godbiter i pollisten som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.
Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal
Etter å ha smakt gjennom deler av det brede tilbudet av viner fra Domaine Robert Ampeau i Meursault, Burgund, ble jeg stående igjen med tre favoritter. Ampeau Volnay Santenots 1992 (95039), Ampeau Savigny-les-Beaune 1993 (95037) og «kuriositeten» Ampeau Bourgogne Blanc 1993 (97485).
Det er nemlig ytterst spesielt at en «ordinær» bourgogne blanc har beholdt friskheten og frukten etter 24 år. Og det til tross for at 1988 ikke regnes for det aller beste hvitvinsåret. Senere i høst (november) kommer samme vin i begge de veldig gode hvitvinsårene 1989 og 2002 – og som på hvert sitt vis er enda bedre enn 1988-versjonen.
Økt kompleksitet og finesse
Årsaken til langlivetheten er blant annet tradisjonell fremstilling med bare noen prosent ny eik og ingen tilsetting av gjær. Siden druene plukkes tidlig, benyttes chaptalisering, men sukkeret tilsettes sent i gjæringsprosessen for å forlenge den. Forklaringen fra Ampeau er at det øker både kompleksitet og finesse.
Druematerialet er langt bedre enn «Bourgogne Blanc» antyder. Det er nemlig deklassifisert Meursault fra parseller i Millerands og Sous la Velle som ligger kloss inntil byen. Så er Ampeau mest berømt for sine lagringsdyktige hvitviner fra Meursault og Puligny premier cru. Men at vin også fra de lavere ansette vinmarkene tåler så lang lagring hører med til sjeldenhetene – eller mer korrekt, veldig få produsenter ville finne på å lagre slik vin så lenge.
Lagringspolicy
Men så ikke hos Ampeau som i dag ledes av Michel Ampeau. Han viderefører faren Roberts policy med å lagre vinene lenge før lansering. Derfor kan vi i dag nyte en svært lekker 20 år gammel Volnay-Santenots med alle appellasjonens sødmefylte innsmigrende aromaer. Samt en litt mer rustikk, men like fullt overbevisende fyldig og frisk 19 år gammel Savigny-les-Beaune (som det dessverre bare er noen få kasser igjen av).
Verken 1992 eller året etter går inn i historien som de mest ettertraktete årgangene, men de har begge sine kvaliteter. 1992 er umiddelbart den mest vellykkete av de to, men 1993 har veldig god syre og fine tanniner.
Flaskevariasjon
Volnay-Santenots finnes også i andre velutviklete utgaver som 1976, 1991, 1993 og 1996. Og Savigny-les-Beaune også i 1996. Dette er nok en syrefrisk årgang som absolutt kan lagres videre. Når 1993 er sluttsolgt, er det 1996 som overtar. Selv om jeg personlig foretrekker 1993, er 1996 også veldig interessant takket være sin veldig klassiske fremtoning med skogbunn og jordlighet samt superfriske syre.
