Vintergrønnsaker er ikke lenger bare poteter, hvitkål og kålrot. En gammel kulturvekst som jordskokker er på sitt beste nå midt på vinteren. Dessuten er den hetere enn noensinne blant kokkene, og ikke uten grunn for denne unike rotveksten er svært delikat og særegen smaksmessig samtidig som den er lett å kombinere med andre råvarer. Som for eksempel savoykål som er en langt nyere "oppfinnelse" men som ikke er mindre god av den grunn.
Navnet jordskokk er en sammensmeltning av jord og artisjokk siden dens smak kan minne om artisjokk men kanskje også fordi den oksiderer på samme måte som artisjokken, hvilket betyr at den veldig lett blir grå når den utsettes for luft. I Frankrike kalles den topinambour, et navn den fikk som et rent markedsføringstrick for å øke dens eksotiske verdi. Navnet er for øvrig identisk med en søramerikansk indianerstamme, og har følgelig lite med jordskokkens opprinnelse å gjøre.
Jordskokkens smak betegnes som nøtteaktig og rund, helt annerledes enn poteten, og mer i retning av den før nevnte artisjokken. Den er imidlertid langt mer snill mot vinene som skal drikkes til enn artisjokk er. Selv om vi har valgt kalv som hovedingrediens, er jordskokken dominerende i smaksbildet i denne retten som totalt sett er mild og rund. De skarpeste punktene er faktisk salte, den ristete spekeskinka og sjyen.
Sjarmerende eller elegantEn veldig sjarmerende vin som er lett å like. Til maten blir den en tanke rustikk siden jodpreget løftes frem men det er bagateller. En litt atypisk toscaner siden den byr på disse jordlige aromaene samt mørke bær. Årsaken ligger i drueblandingen som i tillegg til Toscanas mest vanlige drue sangiovese også omfatter cabernet sauvignon.
Når vi har vært i Bordeaux, må vi også innom Burgund som byr på en lang rekke gode kandidater til kalvefileten. Vi lander på Prieur Beaune-Grèves 1. cru 2003 (13890) fra Domaine Jacques Prieur. Beaune som ligger midt i hjertet av Burgund er både en by og betegnelsen på et vinområde, med "Côte de" foran. Området er imidlertid mest kjent for sine hvite viner som tilhører den absolutte verdenselite, men også de røde er verd oppmerksomhet.
Beaune-Grèves 1. cru 1998 er en såkalt premier cru og innebærer grovt sagt at den kommer fra de "nest beste" vinmarkene, men siden det er svært få grand cru-vinmarker for røde viner i området, kan vi vel si uten å ta munnen for full, at dette er noe av det bedre du kan få tak i fra den kanten. Produsenten har ikke den mest gloriøse historien men de senere år har vist stor vilje til satsing på kvalitet. Derfor er også Beaune-Grèves 1. cru 1998 en god og smaksrik vin og som til tross for prisen er vel verd pengene.
hvilket vil si skogbunn og råtnende løvverk samt modne røde bær, jordsmonn og fat. Smaken er saftig og stoffrik med de samme aromaene som i duften. I finishen er det noe tanniner. Sammen med kalvefileten er den ganske så god selv om avslutningen er en smule tørr (trepreget). Men altså, en flott vin.Denne retten er vel så mye en hvitvins- som en rødvinsrett.
Det hvite alternativet må imidlertid ikke være for lett, frukten og syren må ha støtte av litt fat for å kunne møte aromaene i retten. Jurancon Sec Cuvée de Casterasses 1999 (45568) fra Domaine Bru-Baché er en utmerket kandidat. Duften er rik med aprikos, smør og fat. Smaken er rund og følger opp duften godt, kombinert med en behagelig friskhet er dette en vin som er lett å overbevise med.
.jpg)
