Vincent Caillé Terre de Gneiss 2015 er en lekkerbisken som konkurrerer med de beste chabliser som kanskje er det letteste å sammenligne muscadet med. Både fordi det er en veldig jordsmonnsnær vinstil og ikke minst fordi den er så utrolig lagringsdyktig, også for «enklere» viner.
Vincent Caillés måte å jobbe på er i tillegg svært naturnær, men uten at vi er over i naturvinverdenen av den grunn. Han dyrker druene etter biodynamiske metoder men er sertifisert økologisk, bruker spontangjæring og et «svangerskap» på bunnfallet etter gjæringen i sementegg. Dette er en av toppcuvéene fra eiendommen som går under navnet Domaine le Fay d’Homme. Som navnet antyder er det gneissjordsmonn druene kommer fra.
Finnes i 60 polutsalg
Hans sjokkerende prisgunstige Le Fief Seigneur Muscadet Sèvre et Maine Sur Lie 2016 får også druer fra samme type jordsmonn og fra vinplanter som er eldre enn 60 år, men er et samarbeid med flere produsenter som jobber på samme måte som Vincent. Vinen er spontangjæret men ikke i sementeggene. Den har likevel en kompleksitet som ikke står mye tilbake for Terre de Gneiss.
Mens den første kun finnes i mikrokvanta i Norge (den lages heller ikke mange av), er den rimelige bedre tilgang på. Den er nemlig på plass i 60 polutsalg, men den partiet er fortsatt ikke uendelig. Og når ny årgang kommer med de klimatiske problemene regionen opplevde i 2017 i bakhodet, kommer det neppe til å bli en overflod av vin. Og prisene må jo nødvendigvis opp. Betalingsviljen for muscadet er svakt på vei oppover.
Kjærlighetsvinen
Vincents tredje vin har ikke bare et uberkult navn, Je t'aime mais j'ai soif 2016 – som betyr «jeg elsker deg, men jeg er tørst» - som om det skulle være et problem å kombinere. Selv gjør jeg det hver dag. Dette er altså en vin å bli forelsket i, mer rock’n roll enn forrige, så er det heller ingen klassisk muscadet siden muscadetdruen melon de bourgogne bare utgjør en åttedel av druemiksen. Resten er alle mulige druesorter som selvsagt gjør at den skiller seg ut, men du verden for en fin måte å være annerledes på.
Ekstra kompleksitet har den fått fra seks måneder på bunnfallet. Den lave prisen skyldes at den ikke er noe annet «vin de France» og er laget på en lite kostnadskrevende måte, kun gjæring etter ett døgn klaring av mosten, og deretter i flaske. I Frankrike selges denne vinen dessuten som fem liters bag-in-boks – det hadde vært noe å ha i kjøleskapet. Det hadde i alle fall sørget for non stop-kjærlighet.
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev
