Etter å ha hatt samme utseende i et halvt århundre, ble det britiske byrået Design Bridge kontaktet for å fikse på Koskenkorva-imaget. Elementer som finske byggåkre med løer og varenummer 013 fra den gamle etiketten er med, men i ny «tapning», og flaskeformen er helt ny. Etter sigende var de gamle flaskene konservative og ganske lik flaskene som konkurrentene benytter mens den nye bedre gjenspeiler innholdets kvaliteter. Døm selv!
Koskenkorva eller Kossu er det største vodkamerket i Finland og et symbol på lik linje med sauna og rugbrød. Vodkaen er basert på etanol fra bygg, og produksjonsprosessen består av en 200-trinns kontinuerlig destillasjon som sikrer at det ut kommer høykvalitets alkohol. Ved å redusere alkoholen til drikkestyrke og tilsette aldri så lite sukker, er «nasjonalhelligdommen» klar til å tappes på flaske.
K
oskenkrova Viina ble lansert i 1953 - femten år etter at destilleriet med samme navn ble etablert. Noen lurer kanskje på hvorfor vodkaen kalles Viina, og det har nok ikke noe å gjøre med finnen som sa at «av dom letta, franska vinerna tycker jag best om cognac...». Viina er heller en avledning av det svenske brännvin og ikke et uttrykk for at hardføre finner ikke ser på brennevin som særlig sterk drikke.
Fra potet
Opprinnelig var Koskenkorva basert på potetsprit og korn ble ikke introdusert før på 1960-tallet. Det var også på denne tiden brennevinsmerket ble internasjonalisert der Viina ble byttet ut med Vodka på eksportvarianten.
Grunnen til økende etterspørsel i utlandet var stor emigrasjon fra Finland til Sverige, og siden har salget holdt seg. Nå har det innenlandske konsumet hjulpet godt til, og statistikken forteller at hver finne konsumerte 3,8 liter vodka i 2004 - bare slått av broderfolket i øst. Det er å anta at Koskenkorva hadde sin andel her...
Allerede innen utgangen av 1950-tallet var årsproduksjonen oppe i en million flasker, og den foreløpige toppen kom i 1989 med 36 millioner flasker. Om det var en liten nedgang i salg et året etter eller en ny treng som var utslagsgivende, er ikke sikkert, men tidlig på 1990-tallet ble Koskenkorva Salmiakki - bedre kjent som Salmari eller Salmiakkikossu - lansert.
«Fishermans Friend»-bølgen hadde inntatt Finland, og en mente at tiden var moden for nye produkter. Suksessen kom som et sjokk på myndighetene, og etter tre måneder var det slutt. 
Salget var for overveldende. Det skulle gå flere år med finsk «tilvenning» til europeisk drikkekultur før en turte å relansere produktet.
Vodka-geriljaen
Det koster å drive finsk jordbruk, og i 2001 var det noen med papirer på at de hadde greie på økonomi som uttalte at det antakelig var langt billigere å produsere vodka i andre deler av verden. Ville det kanskje være en idé å produsere Koskenkorva utenfor landets grenser?
Da våknet hele den finske kultureliten, og «blårussen» ble fortalt at en leker ikke med nasjonalikonene. Enden på visa ble at Koskenkorva fortsatt produseres i nær tilknytning til finske åkre der byggtyper som Kunnari, Saana og Erkki vaier i vinden.
Regnemestrene fikk antakelig nye oppgaver etter det lite gjennomtenkte forslaget, da en ved litt leting i litteraturen kan finne at det går med 18.200 byggkorn for å lage en halv liter Koskenkorva. På årsbasis blir dette til 171.000 tonn.
«Hansen»
Finland har like strengt reklameforbud når det gjelder alkohol som Norge, og slike forbud kan til tiden få litt snodige utfall. Selv om mange (finner) drikker vodkaen bar, er brennevinet også en vanlig ingrediens i drinker. Kombinasjonen Koskenkorva og energidrikken Battery ble populær blant den yngre garde, og drinken fikk det velklingende navnet Virtanen. Dette er ett av de vanligste etternavnene i Finland på linje med Hansen og Olsen i Norge. Da drinkens popularitet (og navn) kom myndighetene for øre, gikk det raskt ut et skriv til samtlige finske etablissementer med skjenkebevilling: Det var strengt forbudt å nevne ordet Virtanen i noen form for markedsføring om en ville beholde bevillingen og det gode forholdet til myndighetene.
Finsk vodkahistorieDet er antatt at kunsten å destillere vodka i Finland ble introdusert av finske leiesoldater som returnerte fra ymse europeiske kriger på sekstenhundretallet. Med god tilgang på korn og rent vann, økte snart produksjonen - og med den, konsumet. Det var kanskje omvendt, men spriten flommet i alle fall fra små privateide pot stills helt til 1756. Da ble det uår og mangel på korn. Bedre ble det ikke da de høye herrer i Stockholm med Konungen i spissen, meddelte det finske folk at det heretter var forbudt å destillere.
Ikke helt uventet dukket det ganske snart opp et dusin kongelige destillerier med enerett til produksjon av de sterke dråpene. Et nytt «uår» skulle føre til en ny forandring i den finske vodkaproduksjonen. Rundt 1880 klarte ikke Finlands eneste gjærfabrikk å holde tritt med etterspørselen. Dette resulterte i byggingen av en ny gjærfabrikk, og valget falt på herregården Rajamäki som bare lå noen mil fra Helsinki. Produksjonen av lactobacillus acidophilus, vanlig bakegjær, startet i 1888. På grunn av det uvanlig gode vannet på eiendommen, kunne ikke finnene dy seg: Produksjon av vodka ble etablert, og ved inngangen til 1900 var Rajamäki det største av Finlands 27 destillerier.
Under første verdenskrig ble produksjonen redusert til kun nødvendighetsartikler, og fra 1919 slo staten til mot uvettig omgang med sterkere saker og det ble innført forbudstid. Fram til 1932 ble det kun produsert sprit til bruk i toalettartikler.
Da forbudet ble opphevet, ble Oy Alkoholiliike Ab, det finske vinmonopolet, etablert. Selskapet er kanskje bedre kjent som Alko Oy - som det ble hetende fra 1971.
Koskenkorva-destilleriet så dagens lys i 1938, men nok en verdenskrig reduserte vodkaproduksjonenhos finnene. Myndighetene fant ut at det var langt bedre å produsere alkoholbaserte «molotov cocktails» av spriten, og resten av produksjonen ble brukt som brennstoff for militære kjøretøyer.
Nyere brennevinshistorie i Finland og Norge er ganske lik, og i 1999 skilte finnene ut produksjonen i et eget selskap, Altia Group.
Koskenkorva-variasjoner
Koskenkorva Vodka kommer i dag i tre drikkestyrker; 21, 37,5 og 60 prosent. Altia har også lansert flere smakstilsetninger de siste årene. Her kan du velge og vrake i smaker som tranebær, fersken, vanilje, nordiske bær, blåbær, jordbær - og selvsagt salmiakk-lakris:
• Koskenkorva Cranberry (21 prosent)
• Koskenkorva Nordic Berries (37,5 prosent)
• Koskenkorva Vanilla (37,5 prosent)
• Koskenkorva Blueberry (37,5 prosent)
• Koskenkorva Peach (21 prosent)
• Koskenkorva Salmiakki (21 prosent)
• Koskenkorva Strawberry (21 prosent).
Foto: Koskenkorva
