Den dag i dag produseres det Plymouth gin i destilleriet som engang var tilholdssted for den dominikanske Black Friars-ordenen - nå med velsignelse fra EU. En velsignelse som går ut på at Plymouth Original Dry Gin kun kan lages i Plymouth. Fra en beskjeden produksjon på cirka 5.000 kasser pr år, har salget nå økt med hurtigtogfart, og produksjonen er i dag på 80.000 kasser.

Plymouth gin produseres i destillasjonsapparater av typen «pot still», og ett av apparatene skriver seg fra 1855. Dette er samme type apparat som ble benyttet da unge Mr. Coates produserte den første batchen Plymouth gin i 1793.

Kildevann fra Dartmoor-området danner sammen med syv krydder og urter ginen som beskrives som mer intens og autentisk i smaken enn andre ginvarianter. Dette kommer av at destillatøren bruker mer einebær og mindre sitrusaromaer enn konkurrentene, noe som balanserer smaken. Smaksbildet kan beskrives som kraftig, litt jordaktig og fruktig, men likevel mildt. Selv om sitruspreget er dempet, er likevel Plymouth gin et balansert og velsmakende produkt - og nok den tørreste gintypen som markedsføres i dag.

Plymouth Original Dry Gin var også hovedingrediensen da verdens første Dry Martini tittet over bardisken i 1896. Den andre bestanddelen var den franske vermuten Noilly Prat. Diskusjonen gikk hett om hvor mye vermut som trengs for å lage en god Dry Martini, og enigheten har ikke «senket seg» ennå. De mest standhaftige blant ginelskerne mener at det er nok med et lite bukk i retning Frankrike.

I The Savoy Cocktail Book, «bibelen» for alle som mikser cocktails, nevnes kun én type gin ved navn - og til overmål gjentas merkevaren Plymouth Original Dry Gin hele 27 ganger.

Krigsherrenens skål: Admiral Nelson hadde base i Plymouth, og hans forhold til stedets gin er like kjent som mannskapets forhold til rom. Plymouth Original Dry Gin var også den foretrukne da krigsherrene Winston Churchill og F.D. Roosevelt møttes for å planlegge hvordan de skulle slå Hitler for rundt 80 år siden.

Munker og nederlendere

Selv om det kan antas at benediktinermunkene i Sør-Italia eksperimenterte med einebær og alkohol etter å ha oppdaget einebærenes gunstige virkning på nyrer og urinveier, var det nederlenderne som satte det hele i system. I et reklamestunt fra 1960-tallet hevdes det at opprinnelsen til gin kan dateres tilbake til det 16. århundre i Nederland. Det påstås at det var Franciscus de la Boë (også kjent som Sylvius fra Leiden) som var den første som smakssatte brennevin med einebær. Denne historien stemmer nok ikke helt, men drikken ble i alle fall populær. Utover å skjule den opprinnelige smaken av dårlig sprit, var einebærets legende virkning som sagt godt kjent, noe som også økte salget.

Også engelskmennene oppdaget drikken. I 1585 dro Jarlen av Leichester til Holland med sine menn for å hjelpe nederlenderne i kampen mot Philip II av Spania. Vel hjemme kunne de engelske soldatene fortelle om «styrkedrikken med einebærsmak» som de drakk før de gikk på slagmarken. Uttrykket «Dutch courage» - nederlandsk mot - eksisterer fortsatt, selv om kunstig mot hentet fra en krukke gin nok ikke alltid holder mål.

Smått om senn krysset ginen den engelske kanalen, og i 1660 beskrev Samuel Pepys hvordan kolikk kunne kureres med brennevin smakssatt med einebær. Da Wilhelm av Oranien ble konge av England, var det fransk brandy som ble satt i høysetet. Engelskmennene var imidlertid patrioter og ville slett ikke bøye seg for den nye moten på drikkefronten. Gin ble sett på som en mer lokal og genuin drikk, og rundt 1720 produserte hvert fjerde privathus i London gin. Resultatet var at brorparten av befolkningen var permanent fordrukne (med et snittforbruk på 56 liter pr år...), og i årene som fulgte var dødsratene høyere enn fødselstallene. Derfor handler det om historiske fakta når rollefiguren Fagin i filmen Oliver roper «Shut up and drink your gin!» idet han gir en kilevink til en guttunge.

Styrkedrikk

Listen over krydder og urter i Plymouth Original Dry Gin inneholder disse sortene: Angelicarot, appelsin- og sitronskall, korianderfrø, kardemommebelger, fiolrot (eller sverdlilje) og selvsagt einebær fra Italia. Du kan selvsagt spørre deg hvorfor einebærene må komme fra Italia? Hva med Norge? Selvsagt kunne norske einebær brukes, men uheldigvis gir disse fra seg en umiskjennelig smak av terpentin.

Plymouth Original Dry Gin har en drikkestyrke på 41,2 volumprosent alkohol, men det finnes også en Duty Free-variant på 47 prosent. Tidlig på 1800-tallet ble Plymouth gin den offisielle ginen til Her Majesty''s Fleet. Som kjent trenger den som ferdes på sjøen, noe ekstra å styrke seg på, og produsenten Coates & Co kreerte derfor varianten Navy Strength. Den holder 57 prosent og  skal visst ikke  inntas før skuta er i rom sjø.

Gin - hva er det?

Gin er en alkoholholdig drikk smakssatt med naturlige ingredienser - eller botanikk - som engelskmennene gjerne kaller det, der einebær ifølge loven skal være den mest dominerende.

Navnet gin kommer fra franske genièvre, det franske navnet på einebær. Dette tok nederlenderne med seg hjem og lagde sin genever. På turen over den engelske kanalen «mistet produktet noen bokstaver» - og vi fikk gin. I dag finnes det tre varianter av Distilled Gin; London Dry Gin, Plymouth Gin og Old Tom.

Det er ikke bare Nelson, Winston Churchill og F.D. Roosevelt som satte pris på god gin. Også nålevende «eminenser» som Bill Clinton vet å verdsette destillatene Plymouth. Bartender Wayne Collins kreerte «The Arkansas Breeze» en gang USAs tidligere president var på englandsbesøk: