Gulrota har gitt navn til et lokkemiddel. At det skal ha noe å gjøre med dens smaksegenskaper, er nok ikke forståelig for folk flest siden ordet er tatt ut av sin opprinnelige sammenheng, nemlig å feste en gulrot på en pinne og holde den foran eselet for at det skal bevege seg. Og det at eselet ikke akkurat er regnet som noen gourmet, taler heller ikke til fordel for gulrotas smak. Den fine oransje fargen til tross, de fleste har et forhold til gulrota som "nyttig men kjedelig".
Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal
Og gulrot er nyttig. Det visste allerede de gamle grekere og romere. Spesielt ble dens gunstige effekt for fordøyelsen fremhevet. Med dagens kunnskap om antioksidanter vet vi at gulrot er gunstig for beskyttelse mot de såkalt velstandssykdommene. Og den inneholder stoffer som bekjemper bakterier og virus. At gulrota først ble gul for 400 år siden, er ikke så godt kjent. Før den tid var den helst rød eller lilla, og i England kan du nå få kjøpt de "originale" røttene som kom til Nord-Europa på 1300-tallet fra det østre middelhavsområdet
Derfor skal vi denne gangen gi deg en skikkelig overdose med gulrot i form av en deilig og krydret gulrotsuppe med et saftig gulrotbrød til. Du skal imidlertid slippe å drikke gulrotjuice til (selv om det er veldig godt i seg selv). Men før vi velger drikke, må vi se litt på selve hovedingrediensen, for det er ikke til å komme fra at mye gulrot smaker lite eller ingenting.
Det skyldes hovedsakelig at det meste vi spiser av gulrot er enten norskprodusert langtidslagret vare som over tid mister mye smak, eller import av tidliggulrøtter. Og da snakker vi om samme problemet som med jordbærene. Det er bare fargen som er igjen.
Det er de tidligere tiders jordkjellere som har inspirert Stensvold. Han eksperimenterte et par vintrer før han kom frem til den endelige løsningen, som selvsagt er en bedriftshemmelighet. Fordelen med å la gulrøttene stå så lenge er dessuten at behovet for sprøyting er minimal og mindre enn for lagringsrøtter. Dessuten tror Stensvold at det lille som brukes av innsektsmidler trekkes ut av planten under dens ekstra lange opphold i bakken. Sunnere på alle måter med andre ord.
Hvitt eller rødt?
En strålende frisk og fruktig vin som er perfekt sammen med suppen.En langt rimeligere vin fra samme område, men fra en annen vinmark som ikke gir samme intensitet i frukten, er Deidesheimer Hofstück Riesling Kabinett 2001 (2060) 
fra det ambisiøse kooperativet Winzerverein Deidesheim. Noe bløtere og en tanke enklere men fortsatt et godt alternativ til suppen, spesielt på grunn av prisen.
Ikke alle liker rieslings kombinasjon av friskhet og restsødme (som for øvrig er årsaken til at noen virkelig elsker viner av denne druen). Derfor har vi funnet frem et hvitt alternativ fra Portugal. J. P. Branco (50069) er en på alle måter enkel hvitvin, men den er rund og fruktig i tropisk retning, og ikke minst rimelig. Dessuten har det akkurat nok av alt til å kunne følge suppen.
Vi lar også en par rødviner fra boks få en sjanse overfor de indiskinspirerte krydderene. Castillo de Anna (46040) (for 3 liter) er en svært billig boksvin fra Spania. 
Men den har en styrke og det er at den er frisk (og ikke søtladen og slapp ei heller sur og tynn som ofte er problemet med billige viner) hvilket gjør at den kan brukes til ikke for kraftig mat. Suppen passerer akkurat. Noe mer fylde, men fortsatt med samme friskhet er det i en annen spansk boksvin, Mañana (46304) (for 3 liter). Husk bare at disse vinene kommer best til sin rett når de serveres ved maks. 16 grader. Og at de ikke klarer for kraftige retter men til hverdags er de utmerkede.
