Reykjavik: Klokka er tre søndag ettermiddag og det er bare minutter til hovedretten skal leveres i det nordiske mesterskapet i kokkekunst. Ole-Erik Løkken fra Sør-Odal gjør siste finpuss på rettene. Han har vært våken siden fem om morgenen, og er rødøyet av utmattelse og søvnmangel. Manager, mentor og sjef Trond Moi sørger for motivasjon.
Løkken var Norges kandidat i dette mesterskapet som fant sted i april i Reykjavik. Oppgaven var å lage en tre-retters middag for tolv personer. Forrett var ishavsrøye og hellebarn, hovedrett var kalvefilet og oksehale og kravet til desserten var at den skulle bestå av 10 prosent butterdeig. Løkken leverte det noe originale napoleonskake med kurrystrø, som falt i smak hos juryen. Men ikke nok til å gi plass på seierspallen denne gangen.
Løkken jobbet på Bølgen & Moi i Trondheim siden han ble norgesmester i kokkekunst i slutten av august i fjor og frem til deltakelsen i nordisk. Restauranten i Trondheim er en av seks restauranter i regi av Toralf Bølgen og tre ganger kokkenorgesmester Trond Moi, som selv var med til Reykjavik som en slags manager. Løkken flyttet til Trondheim for å være med på oppstarten av Trondheims-avdelingen, og denne våren har han jobbet 18-timersdager for å få restauranten i gang.

-Vi har tre hovedprinsipper i Bølgen & Moi: Engasjement, lek og overraskelse, forteller han. Vi forsøker å være fleksible og prøver det aller ytterste for å gjøre kundene fornøyde. Å glede gjestene, det er det beste med denne jobben.
-Vi har en stil som er litt annerledes, vi er litt lekne, forteller Trond Moi. Folk blir nysgjerrige. I tillegg forsøker vi å få folk til å føle seg hjemme. Jeg er med til Reykjavik som støtteapperat, en slags trener og manager. Dette er en omfattende konkurranse, og deltakeren kan ikke handle inn matvarer og gjøre alle forberedelsene alene.

-Faktisk hatet jeg mat da jeg var liten, sier han og smiler. -Men i ungdomsskole-tida trente jeg mye og ble opptatt av kosthold og matlaging. Så søkte jeg på kokkelinja etter grunnskolen, og kom inn. Men så syntes jeg at dette med kokkeskole ble litt feminint, og så ble det rørleggerlinje i stedet, som de andre gutta. Rørleggerfaget var ingenting for meg. Det forsto jeg fort. Så jobbet jeg ett år på en kafe, og var 20 år da jeg beynte på kokkeskolen. På en måte var det fint at jeg var såpass gammel. Jeg var veldig motivert, og var villig til å satse mye på skolearbeidet. Jeg brukte mye tid på kjøkkenet, og gikk hundre prosent inn for faget.
Løkken prater med kollegene fra Danmark og Finland etter konkurransen. Det er stor misnøye med arrangøren, for alt kjøkkenutstyret har ikke vært på plass slik det skal være under slike mestermøter.
-Det var fint å komme seg utenfor Norge for å konkurrere og se hvordan det foregår. Man snakker jo med de nordiske kollegene og utveksler erfaringer. Faktisk er nivået blant gourmetkokkene blitt veldig høyt i Norden de siste åra.
Løkken liker det harde arbeidet under slike konkurranser. -Du svetter og må jobbe raskt. Men vi rakk å bli ferdige i tide. Det er alltid tidspress i dette yrket, hvis du ikke har dårlig tid, har du ikke gjort en god nok innsats.
Halvannen time senere har juryen tatt en avgjørelse. Danmark vinner, fulgt av Island og Finland. Løkken sa på forhånd at han ville bli overrasket hvis Norge kom på pallen, og han fikk rett. Norge ble nummer fire. Den finske kokken forteller at det må gambles under en slik konkurranse. Motstanderne er noen av verdens beste kokker. Dersom du kjører safe, blir resultatet middelmådig. Det er ørsmå forskjeller mellom seier og tap. Det var bare noen få poenger som skilte andre, tredje og fjerdeplass.
Menyen