Hva er best til kreps? Vin eller akevitt? For svenskene som på en måte har opphavsrett til kräftskivan, eller krepselaget, er det utenkelig å drikke noe annet enn lilla nubben til. Siden vi ikke liker fastgrodde vaner, og i hvert fall ikke hvis de er svenske, finner vi tiden inne til å utfordre akevitten med hvitvin. Siden O.P. Anderssons, svenskenes favorittsnaps, nylig ble slått i en blindsmaking, på svensk jord, av en norsk akevitt, for øvrig Lysholms Linie (som er for kraftig til kreps), hopper vi elegant over den. Vi konsentrerer oss heller om Gilde Taffel, den beste norskproduserte skalldyrakevitten. Og lot den bryne seg mot danskenes Aalborg Jubilæum samt to hvite viner.
Av akevittene holder vi en knapp på Gilde Taffel (2481) som i motsetning til de fleste norske akevitter ikke er fatlagret. 
En frisk og bløt akevitt med smak av anis, sitrus og karve og en touch sødme i finishen. Den er best lett avkjølt og passer fint til klassisk tilberedt kreps, altså med mye dill i kokevannet. Aalborg Jubilæums Akvavit (14) smaker av dill, koriander og karve. Den er en smule tyngre smaksmessig og ikke minst alkoholmessig (42 mot 37,5 prosent) enn Gilde Taffel hvilket gjør at den dominerer den norske krepsen noe.
Vi synes derfor at akevitt er for brutalt. Så fine smaksnyanser påkaller en tilsvarende vin. Som en riesling. Derfor valgte vi Trimbach Riesling 2013 (888) fra Alsace i Frankrike. I seg selv en svært slank vin, som er nærmest mager på grunn av årgangen, men som tar seg opp i samarbeid med krepsen. Friskheten og renheten i rieslingen er egentlig perfekt til den norske krepsen.
Vi prøvde også en budsjettvariant laget av druen vermentino, Dom. Robert Vic Cuvée Séléction Blanc 2005 (31939) fra Robert Vic/Les Preignes les Vieux, som vi med stort hell har drukket til sjømat. Også den fransk men fra Middelshavskysten. En frisk og behagelig vin med gode syrer til en meget gunstig pris. Den ble imidlertid litt klumpete til krepsen på grunn av en smule for høy alkoholgehalt (13 prosent) og dermed for mye fedme i finishen, men for en krepsefest hvor stemningen er høy og ingen bryr seg om detaljer som dette, er den utmerket.
Pass på å ikke ha altfor mye dill i kokevannet hvis du velger å koke krepsen selv. Vær særlig forsiktig med krondill (blomsten på dillplanten) da denne delen setter et umiskjennelig og kraftig preg. Siden kreps lever i ferskvann, trenger den godt med salt i kokevannet: Tre never salt til to-tre liter vann (gjerne med noen hvitvinsskvetter i) og én kilo kreps. Koketid: 10-12 minutter avhengig av størrelse. Krepsen oppbevares i den avkjølte laken frem til den skal spises.
Foto: Roger Kolbu
