Vi snakker nemlig om en vin på grand cru-nivå, eller «erste lage» som det heter i Tyskland. Pettenthal er en av de beste vinmarkene i landet. Det er svært sjelden at en vin på dette nivået er tilgjengelig i tilstrekkelig kvanta til å fast hylleplass. Som regel er de innom i form av partivare.
Det skyldes selvsagt at det i dette prissegmentet ikke er snakk om megavolum. Men det er også en risiko for at det blir tomt, spesielt siden Kai Schätzel er kjent for usedvanlig god valuta for pengene.
Og årsaken til at denne nå er en basisvin er nettopp stor etterspørsel over hele landet. Den har av den grunn kvalifisert seg fra bestillingsutvalget til basis.
Men dette er en veldig ung vin. Den burde strengt tatt ikke ha vært i salg ennå, for kombinasjonen av den strålende 2012-årgangen og Pettenthal-vinmarken (og Schätzel) gir en vin med et veldig stort lagringspotensial – og en vin som ideelt sett ikke bør nytes nå.
Moderat alkohol
Den har en imponerende syrestruktur, er fast og litt knytt, men likevel overraskende tilgjengelig. Etter en time eller to i karaffelen er den riktig så «pratsom». Den har dessuten «bare» 11,5 prosent alkohol, hvilket er svært uvanlig på dette nivået. Det skyldes måten Schätzel jobber på. Langsom gjæring med naturlig gjær i store eikefat er forklaringen.
Denne «forsmaken» på Pettenthal i 2012 er tappet tre måneder tidligere enn hva Schätzel og alle andre produsenter normalt gjør for sine erste lage-viner. Disse vinene lanseres i september, etter to måneders hvile i flaskene.
Pettenthal fra Schätzel vil derfor komme til Norge i en senere og mer «endelig» tapping. Dette første partiet på 1200 flasker skiller seg noe fra de senere siden vinen er lett filtrert, noe Schätzel ellers ikke gjør. Årsaken er at den rett og slett var for ung på tappetidspunktet.
Alt til Norge
Den har derfor ikke med seg «alt» av det karakteristiske saltpreget fra vinmarkens kombinasjon av rødskifer, sandstein, leire og kalk. Men tilstrekkelig til å gi en pekepinn på dens storhet. Jeg blir ikke overrasket om den endelige tappingen vil tangere kvaliteten fra 2010, for disse årgangene har mye til felles.
Totalt lager han 5000 flasker som i sin helhet går til det norske markedet. Tyskerne får altså ingenting. Men her nord burde det blir nok til alle.
Ønsker du å bestille vinen trykker du bare på vinnavnet og du flyttes direkte til Apéritifs Polliste og bestillingsrutinen.
Vi gjør oppmerksom på at på grunn av denne spaltens popularitet, og siden enkelte viner er tilgjengelig i mindre kvanta enn andre, kan det oppstå en utsolgt-situasjon. Du vil i så fall få beskjed om det fra Vinmonopolet, samt vanligvis også en dato for når vinen atter er å få tak i.
Dersom du ønsker å bestille flere produkter, kan du også velge fritt fra Apéritifs polliste eller søke deg frem til de varene du er ute etter.
Godbiter i pollisten som e-post:
Hver onsdag, altså én dag før alle andre kan lese om det, får du som abonnerer på godbiter i pollisten en e-post rett i postkassen din. Selvfølgelig helt gratis. Les mer her (klikk) og bli abonnent.
Du står på polet og vet ikke hva du skal velge. Fortvil ikke, for hjelpen er nær: Bestill vår sms-tjeneste og du får tilsendt to ukentlige tips om viner som allerede står i polhyllene.
Grogue er Kapp Verdes nasjonaldrikk, en karaktersterk og «annerledes» rom som kan drikkes bar eller i cocktails og i punsjer. Eller for å feire eventuelle seire i årets fotball-VM, som er det første i historien for øyriket.
Vi har vært i Valtellina og Roero for nebbiolo, Napoli for pasta, Amsterdam for et kjøkken uten smør, Halland for ex-michelinkokker som kommer hjem til middag og VM-aktuelle Kapp Verde for å smake på deres grogue.
Grogue er Kapp Verdes nasjonaldrikk, en karaktersterk og «annerledes» rom som kan drikkes bar eller i cocktails og i punsjer. Eller for å feire eventuelle seire i årets fotball-VM, som er det første i historien for øyriket.
Vi har vært i Valtellina og Roero for nebbiolo, Napoli for pasta, Amsterdam for et kjøkken uten smør, Halland for ex-michelinkokker som kommer hjem til middag og VM-aktuelle Kapp Verde for å smake på deres grogue.
Mange synes kylling og kalkunkjøtt smaker bedre kaldt, i form av en salat som denne. Skulle det bli noe igjen, smaker den fortreffelig dagen etter i matboksen.
Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal
