Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.
Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal
Denne musserende vinen er laget av utelukkende chardonnaydruer som kunne blitt til chablis. Produsenten Clotilde Davenne henter sine druer fra Préhy, én av de 20 kommunene i Chablis, som er kjent for å gi ekstra friske og mineralske viner uten å ha noen spesiell cru-status. Fremstillingen er som for champagne, med annengangsgjæring i flasken og 15 måneders modning på bunnfallet, men smaken er ikke justert med sukker ved omkorking. Derav den gode tørrheten.
Klimaforskjeller
Når litt mer krevende aromaer er på tallerkenen, må det en litt annen vinstil til. Spesielt når nasjonaldagsfavorittene røykelaks, spekeskinke og fenalår står på menyen. SC 1931 Prosecco di Conegliano-Valdobbiadene Brut 2010 (80210) gjør derimot underverker overfor røykte og salte smaker. Den er nemlig noe mer sødmefylt i frukten, men uten å være søt, den er faktisk omtrent like tørr som den andre. Det skyldes årgangen som var riktig vellykket for Italias hvite druer, og det faktum at klimaet i Conegliano-Valdobbiadene på grensen mellom Veneto og Friuli er varmere og tørrere enn Chablis.
Annen drue
Dessuten er druen en helt annen. I proseccoen er det den lokale glera (tidligere prosecco) som gjelder, og den har en helt annen aromaprofil enn chardonnay. Glera er langt mer aromatisk enn den mer nøytrale chardonnayen. Men fremstillingsmetoden er den samme. Derfor har denne vinen betegnelsen «Metodo Classico», i motsetning til de fleste andre proseccoer som er fremstilt etter charmatmetoden (eller brusmetoden, litt stygt sagt).
Samme produsent har for øvrig også en chardonnaybasert musserende, Bellenda Saiph Metodo Classico Talento Brut (91650), som er tilgjengelig i absolutt alle polutsalg. Den betegnes med Talento, som er italienernes svar på kombinasjonen av «champagnedruer» og «champagnemetode» (et uttrykk som det jo ikke er lov å benytte).
Forskjellen på de to Bellenda-vinene er imidlertid bare druetype og områdebetegnelse. For å sette Conegliano-Valdobbiadene på etiketten må det altså være glera-druen som brukes.
Foto: Roger Kolbu
