Cascina Castelet Passum Barbera d'Asti Superiore 2016 er en sann fryd å smake, en svært ungdommelig, men også lagringsdyktig barbera med ekstra dybde, god kompleksitet og flott syrlighet som dessuten bærer sine 15.5 prosent veldig godt. Topp til rikere matretter som lam, and, ribbe og pinnekjøtt. En selvfølge til ostebordet og for kjelleren.
Den finnes både i magnum 2016 og i femliters 2011. Og prisen er den samme i Norge som i andre markeder. Det er fordi Norge er det viktigste markedet for produsenten Cascina Castlet som gjennom mopedvinen Vespa Barbera har en stor fanskare her. Men Passum er av et helt annet kaliber. Den lages i et antall av 20.000 flasker og minst en fjerdedel av dette havner her.
Delvis tørkete druer
Passum er en vin jeg har fulgt siden ca 1990-årgangen, da den første gang kom til Norge hvor den raskt opparbeidet seg mange tilhengere. Den gangen var tilbudet av vin som dette ytterst sjelden på polet. Ja, den var nesten en revolusjon da den ble skapt i 1975. Ikke bare på grunn av flaskedesignet som kom fra 1983 signert Giacomo Bersanetti ved Sga Wine Design, men særlig på grunn av framstillingen.
Det var nemlig helt uvanlig å framstille barbera på denne måten den gangen. Det er for øvrig fortsatt det, i hvert fall på dette kvalitetsnivået. Det som skiller Passum fra andre barberaer er at den er laget av delvis tørkete druer, på samme måte som amarone fra Veneto og sfursat fra nabofylket Lombardia.
Bakgrunnen er ifølge Maria (Mariuccia) Borio som er kvinnen bak denne vinen, at barbera hadde et dårlig rykte på 1970- og 1980-tallet, syren var for høy og modningen ikke god nok samtidig som vinifikasjonsteknikkene i området ikke var spesielt raffinerte. Ved å tørke druene konsentreres frukten og sukkerinnholdet øker siden modningsprosessen fortsetter etter at druen er lagt til tørking.
Den som kom med ideen til Maria var Armando Cordero, en respektert ønolog på den tiden, og han hadde jobbet en tid i Valtellina hvor sfursat lages.
Giorgio Gozzelino har vært vinmaker hos Maria i 25 år og forteller at med dagens teknikker i vinmarkene har man et helt annet utgangspunkt, så etter 40 år med Passum oppnås i dag god modning helt naturlig. Derfor er tørkeperioden redusert fra tre måneder til én måned. Denne tørkingen gir selvsagt en boost til alkoholprosenten som nå er oppe i 15,5 prosent, mot 13,5 på begynnelsen av 1990-tallet.
Siden gjæringen først kommer i gang lenge etter at druene er høstet og temperaturen i vinkjelleren er naturlig lavere, varer uttrekkstiden hele tre uker. Siden de mest inntørkete druene følger med i gjæringstankene, starter dessuten en delvis karbonisk maserasjon (slik som for beaujolais nouveau). Dette forholdet bidrar med ekstra mye frukt, og denne ungdommelige fruktigheten som forsvinner under fatmodningen, kommer tilbake når vinen igjen går inn i en mer reduktiv fase i flasken og her holder den seg i mange år. 2011-årgangen har like mye av denne syrlige friske mørke frukten som 2016 som nylig er kommet til landet og som nyter godt av denne årgangens lekre friskhet.
Passum eldes altså veldig sakte. Like sakte som dens eier Maria som til tross for sine 72 år er like full av energi som da jeg besøkte henne første gang i 1994.
Foretaksomme Maria
Det var imidlertid ikke meningen at Maria skulle bli vinmaker, for hun overtok i 1970 som 24-åring da faren brått døde. Hun sluttet på skolen som 14-åring som normen var for kvinner i datidens svært så konservative Piemonte, men siden hun var eneste arving, måtte hun ta over uten mulighet til å skaffe seg annen kompetanse enn den hun allerede hadde. På den tiden drev hun nemlig familiens vinbutikk i Torino og der fikk hun smaken på viner fra andre områder og lærte mye gjennom møtet med andre vinprodusenter.
Faren hadde allerede som den første i området, gått over fra å tappe vinen i bulk (damijan/demijohn) til å tappe den i flasker som ble solgt gjennom vinbutikken. Foretaksomheten arvet Maria åpenbart fra faren, for utover 1970-tallet kjøpte hun tilbake alle parsellene som gjennom tiden var blitt solgt ut av familien i forbindelse med arveoppgjør. Først for to år siden var den siste gjenkjøpsavtalen i havn. I 1990 solgte hun butikken i Torino og konsentrerte seg fullt og helt om egen vinproduksjon.
Reddet sjelden drue
Nå drifter hun 32 hektar i Costigliole som for øvrig er Piemontes mest intensive vinkommune. Monokulturen har sine utfordringer, og siden Maria er veldig opptatt av å leve i harmoni med naturen, jobber hun derfor så bærekraftig i vinmarkene som mulig. Hun har tatt på seg ansvaret å finansiere forskningen aven av de nærmest utdødde druesortene i Piemonte, uvalino, som ble fordrevet da den mer lettstelte barbera vant terreng. Uceline er derfor en helt spesiell vin som fortjener oppmerksomhet på linje med Passum. Den kommer fra en liten parsell på en hektar på Marias vingård, og er derfor den eneste i sitt slag i hele verden.
