Få Godbiter i pollisten som nyhetsbrev. Se lenger ned for mer informasjon.

Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal

Enkelte smiler overbærende av vinmakere som «graver ned leirkrukker i jorden når månefasen er riktig» - altså såkalte naturvinprodusenter.

Begynte som eksperiment

Kritikken mot det lett fundamentalistiske naturvinregimet er delvis berettiget, for noe av vinen holder ikke mål. Men å erklære fenomenet som en døgnflue med dødsdom, er også helt feil.

Dette er hva kritikken går ut på

COS på sørsiden av Sicilia vet derimot hva de driver med. Så har de hatt mer enn tre tiår på å finne formen. Det som begynte som et lekent eksperiment for de tre unge kompisene Titta Cilia, Giusto Occhipinti og Cirino Stran i 1980, tilhører nå Sicilias - og Italias elite. Bare to av dem er fortsatt med, men navnet COS, satt sammen av den første bokstaven i de tres etternavn, består.

Datteren til Giusto, Arianna Occhipinti, er siden 2009 blitt en vinmaker å regne med og det i samme divisjon og område.

Slik smaker Arianna Occhipints viner

COS-karene har på sin side (minst) to parallelle prosjekter, framstilling i amfora, altså leirkrukker, og sement eller bare med amfora. De sistnevnte heter Pithos og finnes både i rød og hvit utgave.

Trenger mye luft

Den røde, COS Pithos Rosso 2011 (51790), har bredest appell med sin fristende leskende åpne karakter, gode munnfølelse og tydelige, men likevel ikke rustikke jordsmonnspreg.

En vin som – i likhet med de fleste andre naturviner – trenger – og ikke minst tåler mye luft. Den holder fint en drøy uke i åpnet tilstand, men helst i kjøleskap eller vinkjeller.

En lekker matvin, til alt fra forseggjorte og delikate kjøttretter til svartbrent kjøtt fra grillen.

Amfora siden 2000

Den hvite Cos Pithos Bianco 2011 (92401) er mye mer «naturvintro», med sin gyllengule farge og innslag av eplekjeller og «oksidert» frukt. Men også den trenger og trives med luft. Like fullt krever den noe mer tilvenning enn sin røde bror.

COS har jobbet med amforaer siden 2000 og er derfor en av trendsetterne i denne kategorien. Den relativt lange fartstiden har gjort at vinene i dag framstår som så vellykkete.

Denne produsenten har også jobbet mye med amforaer

COS-vinene som ikke har vært innom amfora eller har delt sin tid mellom sement og leirkrukke, er minst like «naturlige». Alt COS gjør er biodynamisk, i vinkjelleren er det bare naturgjær og ellers ingen inngripen. Amforaene var egentlig bare en naturlig konsekvens av jakten på det opprinnelige.

Kun stilmessig forskjell

Denne jakten handler om å vise fram vingårdens kombinasjon av klima og jordsmonn på best mulig måte.

Derfor er de «vanlige» COS-ene også så naturlige som en vin kan bli. Den hvite COS Rami 2011 (5312)er en svært stoffrik hvitvin med mye «rødvinskraft».

Og forskjellen mellom den røde Pithos og COS Cerasuolo di Vittoria Classico 2012 (95236)(som har like mye sement som amfora) er kvalitetsmessig minimal, men når det kommer til stil, er den mer definerbar. Førstnevnte har en noe større dybde og munnfølelse, mens sistnevnte er friskere, yngre og livligere i frukten.

Hver for seg også godt

Selv liker jeg den ene best en dag, og den andre best neste dag. Humør og meny avgjør hvilken som passer best. Pithos er noe mer mollstemt og klar for sågar vilt, mens Cerasuoloen er super til lam, svin og kylling.

Bli kjent med denne delen av Sicilia

Området er Vittoria som har Sicilias eneste DOCG (Cerasuolo di vittoria), og druene er frappato og nero d’avola i stort sett like deler. COS lager også viner av disse druene alene og nær sagt selvsagt er de av svært god kvalitet.

COS Frappato di Vittoria 2013 (51789)er blomsteraktig, mineralsk og saftig med bringebær og kirsebær og COS Nero di Lupo 2012 (7700) mørkere og mer jordsmonnspreget med god fylde, munnfølelse og sødme.