I Aubrac - midt i det franske sentralmassivet - hvor denne retten stammer fra, har den da også hjulpet folk gjennom vanskelige tider. Den startet som en rett basert på gammelt brød og ost - noe det alltid fantes. Men etter at kornhøsten slo feil en gang på 1700-tallet, ble den nyankomne og velvillige poteten redningen.
Osten som brukes er tome fraiche, en lett modnet usaltet utgave av tome også kalt tomme – en klassisk ost fra dette området. Den unge utgaven er ikke tilgjengelig i Norge, og den velmodnete er ganskel luksuriøs for dette formålet. Men norske alternativer er Ung Grotteost fra Hitra, Kalven fra Gimstad, Soleglad skorpefri fra Skarbø, Ung Molde-ost eller Østavind fra Tine. Alle disse smelter lett, men ikke slik som cheddar som ikke lager tråder når den smelter. For trådene vil vi ha i denne retten.
Her finner du oversikt over norske ostetyper
Når det kommer til poteter, fortrekker franskmenn en hollandsk sort, pomme de terre bintje. Den er en melen potetsort, og kan derfor erstattes av en rekke norske sorter som pimpernell, kerrs pink og troll, men også mandelpotet, ringerikspotet og gulløye. Selv om de to siste er litt vanskeligere å skrelle på grunn av "øynene".
Hvis du synes at potetmos blir litt kjedelig alene, kan du fint servere den til gode pølser. Litt spekemat eller rester fra søndagsmiddagen. Hvis du ikke klarer å spise opp alt er aligot-rester perfekt som alternativt lokk på shephers's pie.
Sannsynligheten er imidlertid liten for at det blir rester, så godt smaker dette. Spesielt om du varter opp med en fransk fjellvin eller -øl.
