Aase JacobsenFoto: Eva Brænd
Valpolicella har ikke lenger de odiøse klangen vinene var forbundet med for rundt 15 år siden. Fra å være tilnærmet skvalpevin har valpolicella fått motestatus. Årsaken er at forbrukerne har oppdaget så vel valpolicellas gunstige prisprofil som dens fleksibilitet, den kan nytes alene eller til de fleste populære retter fra det italienske kjøkken, og det året rundt, selv midt å sommeren. Dessuten rettes oppmerksomheten i økende grad mot områdets store mangfold av viner, fra den saftige valpolicella, via ripassovin til amarone og sist men ikke minst recioto.
Kooperativet Valpantena er en av produsentene som tok rev i seilene på 90-tallet og innså at framtiden for områdets viner bare kunne sikres ved hjelp av et skikkelig kvalitetsløft. På den ene siden er vinmarkenes betydning for vinkvaliteten satt i fokus gjennom blant annet redusert utbytte. På den andre siden er fremstillingsmetodene oppgradert til dagens standard. Kooperativet samler 270 vinbønder og 600 hektar i en trang dal rett nord for Verona by - midt i hjertet av Valpolicella-regionen.
Det er imidlertid fortsatt et stykke igjen før alle hektarene er beplantet på den mest optimale måten, i området er nemlig espaliermetoden den vanlige. Den innebærer svært høy oppbinding og god 
avstand mellom vinstokkene for at traktorene skal kunne kjøre gjennom vinmarkene. Espaliermetoden gir muligheter for mange drueklaser pr vinstokk. Å bringe utbyttet særlig mye under 70 hl/ha er vanskelig under disse forholdene. Og det er der Valpantena har lagt seg. Trolig ut fra hva som er bedriftsøkonomisk optimalt.
Men resultatet er gode viner i et behagelig prisleie. Corvina Torre del Falasco 2006 (46075) er husets enkleste røde som ikke er en valopolicella. Det er fordi det kun er brukt corvinadruer og fordi de er delvis tørket før gjæring. Dette gjøres sannsynligvis for å kompensere for et høyt utbytte. 
Når druene tørkes, reduseres vanninnholdet samtidig som sukkeret og øvrige smakskomponenter øker forholdsmessig. Falasco Corvina har derfor bra fylde til en såpass rimelig vin fra dette området å være. Saftig og innsmigrende med fint kirsebærpreg og veldig bra friskhet. Et supert følge til pizza, pasta, lyst kjøtt, vegetarretter og hvit fisk.
Legger du på noen tiere, er Valpolicella Ripasso Torre del Falasco 2011 (46616) din. Den er laget på klassisk ripassomåte, altså ved at valpolicellavin har fått en ny gjæringsrunde i fatene hvor bunnfallet etter den nylig ferdiggjærede amarone er inntakt. Dermed øker så vel alkoholnivå som smaksfylde i vinen. Og Valpolicella Ripasso Falasco har mye av de samme trekkene fra storebroren Valpantena Amarone della Valpolicella 2005 (46122) om enn i mindre monn. Begge vinene har flotte syrer som gjør at de primært bør nytes sammen med mat. Men for deg som liker viner som krever litt, 
er det fullt mulig å nyte dem uten mat. Uansett snakker vi om kjøttretter med mye smak, primært rødt kjøtt og gode sauser og tilbehør.
Om du vanligvis dropper desserten, kan kanskje et glass recioto som er den opprinnelsen til amarone være noe. I tidligere tider var alle viner laget av tørkede druer søte. Amarone er en recioto som har fått gjære helt ut og er dermed en relativt ny oppdagelse. Tesauro Recioto della Valpolicella 2007 (20255) (for 50 cl) er en perle av en søtvin. Stor og rund med masse sødme og 
aromaer som går i retning syltede kirsebær, mørke bær, svisker og sjokolade. Den perfekte avslutning på så vel et måltid som en kveld.
Selv om Valpolicella-området er rødvinsland, lager Valpantena også en hvitvin, Falasco Garganega Vendemmia Tardiva 2005 (46617). Druen er garganega som også brukes i Soave lenger øst. Mens corvinadruene får tørke, plukkes garganega til denne vinen svært sent. Dermed får vinen duft og smak av overmoden gul frukt, alt fra epler til sitrus. Deler av vinen har vært innom fat hvilket utvider aromabildet ytterligere. Det modne preget backes av god friskhet, prikkende mineralpreg og lett krydret finish. En super vin til blant annet risotto med skalldyr eller lyst kjøtt.
