Moules frites - blåskjell og pommes frites - er nærmest for en belgisk nasjonalrett å regne. Og det er faktisk noe av det rimeligste du kan spise når du besøker EU-høysetet. Fordelen fos oss som holder oss hjemme er at det er uhyre lett å lage selv. Du trenger bare to store kjeler. En til blåskjellene og en til pommes frites'ene - hvis du da ikke allerede har investert i en frityrkoker.
Dette enkle og smakfulle måltidet er ypperlig som samarbeidsprosjekt - en skreller potetene, en annen kutter dem i jevne stykker, tykke eller tynne strips alt etter hva som foretrekkes. Hvis dere ikke kan bli enige, er det viktig å steke de tykke først og de tynne helt til slutt da de tykke holder lengre på varmen. En annen arbeidsgruppe tar seg av blåskjellene, de bør få en ekstra skyllerunde og eventuelt også en med børsten selv om de du finner i fiskedisken normalt er klare til å putte i gryta.
For å smaksette blåskjellene er det ikke så mye som trenges, kun litt sjalottløk, hvitløk, vårløk, en gulrot, en skvett hvitvin eller øl samt friske urter. Så den som har best håndlag med kniven, bør få oppgaven med finhakkingen.
Og så bør en få ansvar for drikkevarene. At de har riktig temperatur, for ingenting er verre enn altfor kald hvitvin eller lunkent øl. For så vel øl som hvitvin hører med til blåskjell. Hva du velger, er en smakssak for kombinasjonene er faktisk like gode. Forutsatt at du velger riktig selvsagt.
På ølsiden er det vanskelig å komme unna belgisk øl, og da er det snakk om såkalt hveteøl. Vi velger Hoegaarden White Beer (34036) og har som har et grumsete utseende, hvilket kommer av at ølet inneholder gjærrester som er med på å gi det et umiskjennelig krydret og svært fruktig gjærpreg i både duft og smak, kombinert med fine syrlige sitrusaromaer og en lett bitterhet i finishen. Under bryggingen er det brukt smakstilsetning som appelsin og koriander som forklarer ølets særpreg.
Denne ekstra smaksfylden gjør det til en perfekt match til de belgiske blåskjellene. Hvis du ikke er helt overbevist om hveteølets fortreffelighet, er Hansa Premium som er brygget av både bygg og hvete, et svært godt alternativ og bedre enn klassisk pilsner som kan bli litt vel bitter til denne retten.
På vinsiden strever en klassisk blåskjellvin som muscadet litt. Denne type vin er veldig frisk og med de riktige sjøtonene i så vel duft som smak oppleves den som riktig til blåskjell. Men noen ganger kan det bli ubalanse mellom syrer og frukt. Og da er det ikke godt. Men hvis du ikke bruker for mye fløte i sausen, gjør Les Mesnils Muscadet 2011 (746) en grei jobb.
En enkel hvit italiener som Ronchi Verdicchio dei Castelli di Jesi Classico 2010 (13689) er et godt valg, spesielt hvis det ikke brukes for mye fløte. Frisk og urteaktig med bløtere syrer og lett krydderpreg.