Blåskjell på belgisk

Nå begynner blåskjellene å nærme seg den størrelsen vi ønsker for at det skal bli skikkelig vomfyll. Server dem på belgisk vis med pommes frites som du lager selv - og da kommer vi ikke utenom øl i glasset.

Aase Jacobsen Foto: Eva Brænd

Moules frites - blåskjell og pommes frites - er nærmest for en belgisk nasjonalrett å regne. Og det er faktisk noe av det rimeligste du kan spise når du besøker EU-høysetet. Fordelen fos oss som holder oss hjemme er at det er uhyre lett å lage selv. Du trenger bare to store kjeler. En til blåskjellene og en til pommes frites'ene - hvis du da ikke allerede har investert i en frityrkoker.

Dette enkle og smakfulle måltidet er ypperlig som samarbeidsprosjekt - en skreller potetene, en annen kutter dem i jevne stykker, tykke eller tynne strips alt etter hva som foretrekkes. Hvis dere ikke kan bli enige, er det viktig å steke de tykke først og de tynne helt til slutt da de tykke holder lengre på varmen. En annen arbeidsgruppe tar seg av blåskjellene, de bør få en ekstra skyllerunde og eventuelt også en med børsten selv om de du finner i fiskedisken  normalt er klare til å putte i gryta.

For å smaksette blåskjellene er det ikke så mye som trenges, kun litt sjalottløk, hvitløk, vårløk, en gulrot, en skvett hvitvin eller øl samt friske urter. Så den som har best håndlag med kniven, bør få oppgaven med finhakkingen.

Og så bør en få ansvar for drikkevarene. At de har riktig temperatur, for ingenting er verre enn altfor kald hvitvin eller lunkent øl. For så vel øl som hvitvin hører med til blåskjell. Hva du velger, er en smakssak for kombinasjonene er faktisk like gode. Forutsatt at du velger riktig selvsagt.

På ølsiden er det vanskelig å komme unna belgisk øl, og da er det snakk om såkalt hveteøl. Vi velger Hoegaarden White Beer (34036) og har som har et grumsete utseende, hvilket kommer av at ølet inneholder gjærrester som er med på å gi det et umiskjennelig krydret og svært fruktig gjærpreg i både duft og smak, kombinert med fine syrlige sitrusaromaer og en lett bitterhet i finishen. Under bryggingen er det brukt smakstilsetning som appelsin og koriander som forklarer ølets særpreg.

Denne ekstra smaksfylden gjør det til en perfekt match til de belgiske blåskjellene. Hvis du ikke er helt overbevist om hveteølets fortreffelighet, er Hansa Premium som er brygget av både bygg og hvete, et svært godt alternativ og bedre enn klassisk pilsner som kan bli litt vel bitter til denne retten.

På vinsiden strever en klassisk blåskjellvin som muscadet litt. Denne type vin er veldig frisk og med de riktige sjøtonene i så vel duft som smak oppleves den som riktig til blåskjell. Men noen ganger kan det bli ubalanse mellom syrer og frukt. Og da er det ikke godt. Men hvis du ikke bruker for mye fløte i sausen, gjør Les Mesnils Muscadet 2011 (746) en grei jobb.

En enkel hvit italiener som Ronchi Verdicchio dei Castelli di Jesi Classico 2010 (13689) er et godt valg, spesielt hvis det ikke brukes for mye fløte. Frisk og urteaktig med bløtere syrer og lett krydderpreg.

Aller best er imidlertid noe så uvanlig som en hvitvin fra Luxemburg. Vinene herfra minner en del om de fra øvre Mosel, friske men ikke magre og med balansert alkohol. Pinot Blanc Côtes de Remich (46626) fra Les Domaines de Vinmoselle er som sådan frisk og tiltalende med noe mineralpreg samt en behagelig prikkende munnfølelse, sitter godt og lenge og altså perfekt til så vel våre blåskjell som til andre skalldyr.

Dampete blåskjell

Fremgangsmåte

Skrubb blåskjellene godt. Sett en stor kjele på kokeplaten. Ha i olje og fres løk og gulrot til de blir myke, hell på hvitvin og kok opp tilsett urtene og blåskjellene og skru deretter varmen på fullt. Legg lokk på kjelen og rist godt. Når blåskjellene har åpnet seg, det tar 4-7 minutter avhengig av mengde, tas de opp og has i en suppeterrin eller lignende mens de holdes varme. I mellomtiden kokes kraften opp og inn med fløten til passe smakskraft. Anslagsvis bør væskemengden reduseres med minst 25 prosent, helst med halvparten. Smak eventuelt til med salt og pepper. Server sausen ved siden av.

Samtidig lages pommes frites, og da er det lurt å følge disse rådene :
Velg så faste poteter som mulig hvilket kan være et problem mens det fortsatt er tidligpoteter i salg. Uansett velg typer med rødt skall. De er som regel fastere enn de lyse.

Skrell potetene og legg dem i kaldt vann i 15-20 minutter for å få ut litt av stivelsen. Tørk dem godt og skjær i tynne eller tykke strimler. Den klassiske pommes frites er 1x1x5 cm.

Hell oljen, og aller best smak får du om du bruker extra virign olivenolje, i en passe store kjele. Du trenger trolig 2 liter olje. Varm den opp til det er antydning til bevegelse i overflaten. Test temperaturen ved å ha en potetbit oppi, hvis det freser godt rundt den er varmen sterk nok. Skru ned et hakk på plata slik at temperaturen holdes på samme nivå. Ikke steik for mange potetbiter av gangen. Hver runde tar ca 6-7 minutter, eller til pommes frites'ene er pent gyldne - ikke for lyse og ikke for mørke. Legg kjøkkenpapir i et serveringsfat slik at overflødig fett drypper av. Dryss salt over og hold varm mens du steker de neste rundene.

Sendt inn av

Foto: (c) Lisovskaya Natalia

Vurder oppskriften

/5 etter anmeldelser
Din vurdering:

Legg i min kokebok

Gå til min kokebok »

.
Matfoto i teksten: Johan Wildhagen, Eksportutvalget for fisk.

Forsiden akkurat nå

Til toppen