Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.
Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal
Colfondo-proseccoen er en veldig kul vinstil, men som alltid vil være et nisjeprodukt. En prosecco laget av relativt sent høstete druer som ikke får gjære fullt ut siden vinterkulden forhindrer prosessen.
Knusktørr med bunnfall
Før våren kommer tappes vinen i flaske med bruskork og en ny gjæring starter. Det skjer takket være restsukkeret, aktive gjærceller og den økte utetemperaturen. Boblene dannes dermed naturlig i flasken og gjæringen pågår til det ikke er mer sukker å konvertere. Resultatet er en knusktørr boblevin som selges med bunnfallet intakt.
Altså et sted midtveis mellom moderne proseccofremstilling og klassisk metode med annengangsgjæring i flaske, men altså uten omkorking. Som egentlig ligner mer på en rekke naturviner som kopierer tradisjonell fremstilling.
Les mer om naturvin med bobler
Det er nemlig slik den opprinnelige proseccoen ble fremstilt. Den som ble laget i «alle hjem» i området Valdobbiadene-Conegliano og som du fortsatt kan få på enklere serveringssteder samme sted.
Lovregulert fra 2012
Men den erfarne colfondo-drikker vet at det er i det siste glasset at kraften sitter. For å fordele godsakene på alle glass, kan du selvsagt snu flasken opp ned et par ganger før servering.
En håndfull produsenter har gjort denne «hjemmelagete vinen» tilgjengelig også utenfor områdets grenser og med den innsatsen sørget for at colfondo fra nå av er lovregulert som DOC Prosecco Frizzante Colfondo.
Blant disse er Riccardo Zanotto som holder til i Tarzo i den østlige svært kuperte delen av Valdobbiadene-Conegliano. Han lager en veldig vellykket prosecco, Zanotto Col Fondo 2012 (5892), som kom i basis nå i juli. Til denne tenderen kom det 40 prøver, men det er bare noen få av disse som produserer colfondo fast.
Ikke industriprodukt
De større proseccoprodusentene ser på colfondo som mindre interessant siden det ikke er et industrielt produkt – og prosecco er i høyeste grad industri. Men det gjør ikke noe så lenge de seriøse små vinbøndene ser et marked i det.
Zanottos utgave har veldig god frukt, små bobler, dempet skum og saltaktig ettersmak. Det siste kommer av vinmarkenes høye innhold av fossiler som skjell og snegler.
Da jeg smakte 2011 første og andre gang var den veldig lukket, men den tredje flasken viste mye mer frukt, ikke minst med tilgang på luft.
Bunnfallet viktig
Det er litt av «greia» med denne type viner, nemlig at det er en del flaskevariasjon. Vin som fortsatt har aktiv gjær i flasken er nemlig ikke et «ferdig» produkt. For så vidt på samme måte som weissbier mit hefe.
For selv når alt sukkeret er konvertert til alkohol, fortsetter utviklingen. Bunnfallet gir «næring» og fedme til vinen. Selv to flasker fra samme batch kan smake forskjellig.
Og jo lengre den ligger på bunnfallet, jo rikere blir den. Marizio Donadi hos Casa Belfi foretrekker sin prosecco etter flere år. Det finnes eksempler på at 30 og 40 år gamle colfondoer fortsatt er friske. 2008-utgaven til Marizio er mer kompleks med et bedre integrert gjærpreg enn den ferske Casa Belfi Colfondo Prosecco 2012 (99096)som nå er i salg også i Norge.
Biodynami og rullesteiner
Den er for øvrig laget av biodynamisk dyrkete druer, og deler av vinen er fremstilt i amforaer. Men beliggenheten er utenfor det gode selskap, nemlig i det større Prosecco DOC, ved elven Piave hvor jordsmonnet er mer fruktbart, men også preget av store rullesteiner i mange meters dybde.
Han har også laget Albino Armani Prosecco Colfondo (5803)for produsenten med samme navn. Den er en litt lettere utgave som da jeg smakte den for andre gang har antatt litt mer aromaer, men ellers er litt mer kantete enn de andre.
2012 er vellykket
Den «eldste» i salg i Norge er Bele Casel Colfòndo Asolo Prosecco Frizzante (5181)som er en elegant og mineralsk colfondo. Den kommer med «champagnekork» og gir dermed en litt mindre rustikk opplevelse enn de andre colfondoene. Men heller ikke denne er omkorket. Den kommer for øvrig fra Asolo som er det nyeste området for prosecco DOCG, vest for Valdobbiadene, i et småkupert område med mineralrikt jordsmonn.
Generelt for alle produsentene byr 2012 på noe rikere frukt enn 2011, men uansett er samtlige viner interessante å legge i kjelleren, gitt den ringe investeringen.
.jpg)
