Få Godbiter i pollisten som nyhetsbrev

Aase E. Jacobsen

Elio Grassos toppbarolo er Rüncot Riserva og den er å få både i vanlig flaskeformat, Elio Grasso Barolo Rüncot Riserva 2008 (22095), og i magnum, Elio Grasso Barolo Rüncot Riserva 2008 (5343405 ). Begge i 2008-årgang som er en av de mer klassiske med god syre og lovende tanninstruktur. Dette er vin for evigheten som aller helst ikke bør nytes nå, men legges langt inn i vinkjelleren.

Magnumene lengst inn

Smakt som vanlig flaske er den imidlertid svært så innbydende allerede takket være god sødme og store runde tanniner. Men ung nebbiolo er likevel ikke like spennende rent aromatisk som en som har fått en del år på seg.

Også den lillebrødre Elio Grasso Barolo Ginestra Casa Maté 2011 (53433)og Elio Grasso Barolo Gavarini Chiniera 2011 (53432)har godt av å legges til side. Både Ginestra Casa Mate og Gavarini Chiniera er faste så det holder. Om jeg «måtte» åpne en flaske allerede nå, ville jeg gå for den siste. I normalflaske vel å merke. Magnumene bør stues vekk. 2011 er generelt et varmere år enn 2008, og 2010, hvilket har gitt viner med litt lavere syre, men likevel tilstrekkelig av alt til å love godt for framtiden. I hvert fall slik vinene til Elio Grasso framstår.

Balansert alkohol

Selvsagt lager Elio Grasso en nebbiolo beregnet på å nytes mens man venter på de store baroloene. Elio Grasso Gavarini Langhe Nebbiolo 2013 (99589)er nå å få i en veldig innsmigrende 2013-årgang som nyter godt av dette årets gode vekstforhold.

Og deres barbera, Elio Grasso Barbera d'Alba Vigna Martina 2012 (22328), er ekstra vellykket i 2012. Dette var et spesielt varmt år, og barbera er en varmekjær drue. Men det kan altså bli for mye av det gode, spesielt sliter mange barberaer med høy alkohol. Selv om Vigna Martina har mer enn nok med sine 14,5 prosent, kommer den imidlertid svært godt ut av det rent balansemessig. Rett og slett en stor og god munnfull.

Helmoderne barolouttrykk

Bankmannen Elio Grasso begynte å lage vin så sent som i 1978 fra familiens 14 hektar med vinmarker midt i «barolosmørøyet» i Monforte. På 1990-tallet kom sønnen Luca med på laget og det er han som har skapt Rüncot med 1995 som første årgang. Mens de to andre baroloene er «semi-moderne» med noe mer ekstraksjon enn det som er tradisjonen i Barolo, men fortsatt med store brukte eikefat, er Rüncot helmoderne med lang modning i barriques. Druene kommer fra en parsell innen Gavarini-vinmarken som ligger helt inntil selve vinkjelleren.

Les mer om forskjellen på moderne og tradisjonell barolo

Mens de første utgavene av Rüncot var litt for eikepregete etter min smak, er 2008 for meg altså et veldig godt hopp oppover kvalitetsskalaen. At den prismessig ligger 50 prosent over de to andre, skyldes nok det lave antall flasker, kun 3000 flasker mot 14.000. Men likevel er det et stykke opp til prisen for toppvinen fra nabogården og nå avdøde familievennen Aldo Conterno, nemlig Gran Bussia, enn si Giacomo Conternos Monfortino.