Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal
Med Ugly Duck ønsket bryggeriet å gjøre noe helt annet. Navnet og for så vidt ølstilen i seg selv spiller på moralen fra H. C. Andersens berømte eventyr, nemlig at noe som i utgangspunktet ikke virker så tiltalende, kan bli noe helt fantastisk med tiden.
Leskende og velhumlet
Ugly Duck Hopfest IPA (1624)er for folk som har knekt humlekoden, og som liker et godt humlet øl. Som navnet antyder det en hyllest til humlen. Det er likevel ikke et ekstremt humlepreget øl, med «bare» 60 IBU. Humlebitterheten er derfor ikke lammende for tunga, som man opplever med de heftigste IPA-ene, men heller leskende.
Et øl som åpenbarer seg som svært elegant – som i eventyret – og som fungerer utmerket også til gode retter med sjømat. Men som smaker fortreffelig som tørsteslukker.
De amerikanske humletypene Cascade og Simcoe gir begge sitrusfriskhet som er dette ølets styrke. Det er den siste humlesorten som bidrar med mest bitterhet, målt i alfasyremengde. Rent aromatisk er den mindre betydningsfull enn Cascade.
Dette er det tredje ølet i Ugly Ducks serie av øl hvor basisølet er et samme, men hvor humlebruken er ulik. Ugly Duck Simcoe & Chinook IPA (1625)(som var nummer to) er likevel veldig forskjellig selv om bare den ene humletypen er byttet ut. Chinook har mer bitterhetsgivende elementer (høyere alfasyreverdi) enn Cascade, og sammen med Simcoe skulle dette ølet i teorien være bitrere enn Hopfest.
Hat eller elsk
Bitterheten i Simcoe & Chinook IPA merkes tidligere i smakskurven, og har mer av den «grønne» furunålaktige humlekarakteren som man enten elsker eller hater. Den er det altså Chinook som står for.
Men bitterheten i ølet er likevel lavere målt i antall IBU (50). Det har noe med hvor lenge den enkelte humletype har vært med i bryggingen for det enkelte øl. Noen humletyper, særlig de mest aromatiske, tilsettes sent i prosessen, men doseringen har også mye å si for den endelige bitterheten.
Simcoe & Chinook IPA har fått en solid dose av de to humletypene i sluttfasen av kokingen samtidig som ølet er tørrhumlet med de samme sortene.
Heftig med espresso
Mannen bak disse ølene er en veteran innen dansk håndverksbrygging, nemlig Martin Jensen. For anledningen er han utlånt fra Raasted Bryghus, en annen bauta innen nytt dansk øl. Med Ugly Duck Imperial Vanilla Coffee Porter (1626)har han tatt den helt ut ved å lage en imperial porter med innslag av kaffe og vanilje.
Men det er særlig espressoen som skinner igjennom takket være 125 liter sterk espresso per 3500 liter brygg. Martin kaller dette et godnattøl, som skal nytes i små slurker. Men det er helt klart ikke noe for dem med koffeinangst etter klokken 17.
