Grand Marnier som lages av cognac og tørkete appelsinskall, er Frankrikes mest solgte likør.
Det danses og drikkes til hot musikk. Jo flere cocktails som mikses, jo bedre blir (ikke overraskende) stemningen. Til drinkene serveres sågar kaker med Grand Marnier i!
En av de meste populære drinkene på slike partys er nittitallets hotteste cocktail, Cosmopolitan, som har fått en renessanse gjennom Grand Cosmopolitan. Her erstattes altså triple sec eller Cointreau med Grand Marnier.
Nyskapningen ble umiddelbart godt mottatt i barer i USA. Hvor Grand Marnier lenge har hatt en sterk posisjon. Allerede i 1933 vant bartenderen Arthur A. Tarling en cocktailkonkurranse med Red Lion som i dag er en klassiker.
Flere drinker med Grand Marnier
Fast gjest på kjøkkenet
En nyere klassiker er shoten B-52 oppkalt etter et amerikansk bombefly. Det skal ha vært etter å ha drukket atskillige runder med denne at fire unge musikere dannet den populære åttitallsgruppen med samme navn.
Hun svarte: "Jeg tar meg av og til et glass Grand Marnier. Det gjør at jeg føler meg vel. Det burde De også prøve. Så ville De ikke stille et så idiotisk spørsmål!"
Mens amerikanerne bruker Grand Marnier i cocktails, har franskmenn ofte en flaske stående på kjøkkenet for å bruke den i maten. En lang rekke retter, spesielt mange salater, får et stenk av likøren.
Oppdaget cognac
Grand Marnier-historien starter med at en fransk likørprodusent, Jean-Baptiste Lapostolle, åpnet et kafedestilleri på kirkeplassen i Neuphle-le-Château i 1827. Her laget han likører av pærer, aprikoser, kirsebær og mynte.
Grand Marnier er indirekte et produkt av en krig. Da den fransk-tyske krig brøt ut i 1870, flyktet Lapostolles sønn, Eugène, fra tyskerne til Cognac. Han kjedet seg mens han ventet på krigens slutt slik at han igjen kunne komme seg tilbake til sin kafe i Neuphle. For at få tiden til at gå interesserte han seg for den lokale cognacfremstillingen.
Han ville kalle den Petit Marnier, men vennen, Cesare Ritz, som få år etter åpnet Hôtel Ritz på Vendôme-pladsen i Paris, gjorde ham oppmerksom på at mange andre alkoholholdige drikker het noe med petit: Hvorfor ikke heller kalle den grand, foreslo han?
Maud og Haakon
Den engelske kong Edward 7. bodde ofte på Ritz. Om han spiste noen av de likørtilsmakte rettene til Escoffier, sier ikke historien noe om, men han var veldig begeistret for likøren i seg selv. Og av ham lærte hans datter og svigersønn, den norske kongeparet, Maud og Haakon, å servere den franske likøren til kveldskaffen.
Tørket appelsinskall
Likøren har ikke forandret seg siden den dukket opp i Ritzs bar for drøyt 100 år siden. Oppskriften er fortsatt hemmelig. Men fremstillingen er i dag modernisert.
Likøren produseres fortsatt i Neuphle le Chateau. Byen er like kjent for å være stedet hvor Ayatollah Khomeiny bodde i eksil i noen måneder før han vendte tilbake i triumf til Iran under den muslimske revolusjonen, hvis etterdønninger fortsatt kjennes i storpolitikken.
Ayatollahen bodde like ved siden av Grand Marnier-fabrikken, men det er selvsagt utenkelig at den fanatiske muslimske avholdsmannen engang luktet på likøren.
Satser på de unge
Tre ganger i uken kommer tankvogner med nye forsyninger til Neuphle. I fabrikkens kjellere legges de beste cognacene til side for videre modning. Kjellermeste Braud har erfart at ikke all cognac er egnet til å bli til Grand Marnier. Appelsinskallene trives best sammen med virkelig god cognac. De bitre grønne appelsinskallene tilhører sorten Citrus Bigaradia. De kommer fra Marnier Lapostolles 200 hektar store plantasje på Haiti.
Før skallene gjennomgår en destillering for å få ut de rene aromaene, må de bløtes i nøytral alkohol. Denne essensen blandes deretter med cognac og sukkerlake i henhold til Louis-Alexandre hemmelige oppskrift. Dernest modnes likøren lenge i eikefat.
Jubileumsutgave
I 1977 ble det lansert en spesiell utgave, nemlig Grand Marnier Cuvée du Cent Cinquantenaire, i anledning firmaets 150 års jubileum.
Nok en spesialitet er Pineau de Charente Marnier. Pineau de Charente oppstod ved en tilfeldighet på 1700-tallet da vinprodusenter tilsatte cognac i ugjæret søt druemost. Drikken fikk sågar i 1935 tildelt den franske kvalitetsbetegnelsen Appellation d`Origine Contrôlée AOC.
Marnier-Lapostolles utgave er vellagretog nytes best som aperitiff eller i en cocktail. Siden den ikke er altfor søt, kan den også serveres sammen med gåseleverterrine, melon, salater eller ost.