Aase JacobsenFoto: Eva Brænd
Søndagsmiddagen skal ha en egen ro over seg, som en mental forberedelse på en ny og for mange hektisk uke. Da er det ekstra viktig at maten er noe annet enn nødløsning fra bensinstasjonen eller pizzakiosken. Det har definitivt ikke samme evnen til å berolige og glede. En klassisk steik er det de fleste forbinder med gammeldags søndagsmiddag. Det kan imidlertid gjøres litt mer raffinert og spennende enn som så, men fortsatt uten at ambisjonsnivået blir for høyt.
Er du et skikkelig supermenneske rekker du i tillegg en skogstur tidlig på dagen for å fylle soppkurven. Da blir middagen nemlig ekstra god. Men det fullt mulig og absolutt ikke mindreverdig å satse på grønnsaksbutikkens rikholdige tilbud av sopp. Litt timian og einerbær bidrar ytterligere til smaken av høstskog, og baconsmaken gir assosiasjoner til høstlig bråtebrann.
Rødvinsmarinaden gir ikke bare en mørk overflate på svinefileten men også en viltlignende smak. Innvendig beholder den imidlertid sin opprinnelige karakter. Noe som ikke bare er en visuell effekt men som også setter en smaksmessig spiss.
Søndagsmiddagen smaker enda bedre hvis den får følge av et glass god rødvin, så la boksvinen være i fred denne søndagen og legg lista litt høyere. 
For vår svinesteik ønsker seg en myk vin med en viss modenhet, god men ikke overdreven friskhet og gjerne litt sødme samt skogbunn- og røyktoner for å gjøre møtet med matens aromaer optimalt.
En côte-du-rhône med noen år bak seg er det vi leter etter, og Guigal Côtes du Rhône 2011 (7304) er rett og slett nydelig til, myk og smidig med en deilig mokkaaktig avslutning. Spanske Mas Collet 2009 (20278) som har en viss likhet hva angår drueblanding (først og fremst gjennom grenache) 
kombinerer like godt med sine modne syltetøytoner, innslag av skogbunn og lær.
En châteauneuf-du-pape er også en grenachedominert vin som har mer av alt, ikke minst sødme og varme. Også her fungerer en litt moden vin best og Ch. Mont-Redon 2001 (37588) gjør ikke skam på familien. Her er varme røde og mørke skogsbær i skjønn forening med fine krydder- og jordsmonnstoner og en touch av animalskhet. 
En vinstil som er veldig lett å bli sjarmert av, men husk at disse vinene er alkoholrike med14-14,5 prosent og den ekstra prosenten merkes. Nettopp derfor smaker en châteauneuf-du-pape så godt når høsten melder seg for alvor.
Langt mer elegant og delikat om enn basert på en helt annen drue, nemlig pinot noir, er en burgunder. Og Mercurey Clos Tonnerre 2010 (2887) er en 
lekkerbisken som fortsatt er veldig ung men som åpner seg fint etter en tid i glasset og dermed avslører nydelige toner av søte røde skogsbær og kirsebær samt begynnende skogbunn. Anslaget er bløtt og silkemykt men gode syrer og fine tanniner gjør seg gjeldende etter hvert. Velger du å investere i den til søndagsmiddagen, men du bør også dekantere den for at den skal by på mest mulig helt fra måltidet starter.
En annen fantastisk vin med nydelige høsttoner men med større innslag av blomster og eksotiske krydder- og trevirketoner er en nebbiolo som Cantalupo Ghemme 2000 (32572). En svært elegant og parfymert vin som gjør stor suksess overfor maten.
Husk at alle disse vinene ikke må serveres for varme, 15 grader er fint. God søndagsmiddag.
