På seksti- og til dels søttitallet var coq au vin - kylling i rødvin - noe av det mest raffinerte som kunne serveres. For det første var kylling ingen dagligdags råvare, det var høns det gikk i hvis fjærkre sto på menyen. For det andre var det å bruke vin i maten bare forbundet med virkelig høytid. I dag er alt annerledes. Kylling er så hverdagslig som det kan bli. Og vinskvetter er lett tilgjengelig siden de fleste har en eller annen vinboks i huset, og det føles ikke råflott å bruke litt av den i maten.

Fet og god

Opprinnelsen til denne retten er vinproduserende områder i Frankrike. Eksakt hvor den oppstod er ikke godt å si for de fleste regioner har sin variant. Også der hvor de hovedsakelig lager hvitvin. Men den forbindes oftest med Burgund. Coq au chambertin, for eksempel, er en luksus som få vil spandere på seg. Og da på grunn av at en flaske (Gevrey-)Chambertin av enkleste sort koster 300 kroner. Fortvil ikke, det er fullt mulig å lage coq au vin med annen rødvin. Helt optimalt blir hvis du bruker samme vinen i retten som den du serverer til.

Men kylling er heller ikke bare kylling. Til denne retten nytter det ikke med en anorektiker på 800 gram. En skikkelig stor og fet en med dobbelt vekt derimot gjør susen. Og det er heldigvis denne type kylling som selges hel (fra Prior Gourmet, Holte eller Stange) i butikken. Hvis du synes det er masete å dele opp en kylling i åtte deler, kan du kjøpe lår av samme store kylling. Den største utfordringen med denne retten er løken. Å skrelle 20 sjalottløk krever at du utstyrer deg med svømmebriller, det gjør i alle fall operasjonen mer behagelig.

Fordelen med gryter er at de lager seg selv når alle ingrediensene endelig er kommet opp i gryta.  Tilbehøret til en slik gryte er veldig enkelt, kokte poteter eller ris samt litt brød. Hvis du vil ha litt forfriskende grønt er dampete sukkererter, grønne erter eller aspargesbønner fint til.

Trenger fett

Som sagt er Burgund et klassisk følge til denne retten. Årsaken er lett å forklare. En relativt fet kyllingrett trenger syrer, god frukt i retning røde bær og bløte finkalibrerte tanniner. Og sødmen fra løken ber også om litt sødme i vinen. Som i den rimelige  burgunderen Nuiton-Beaunoy Les Cave des Hautes-Côtes La Dalignière Hautes-Côtes de Beaune 2012. Det fine preget av røde bær i kombinasjon med gode friskhet og bløte tanniner, fungerer veldig godt sammen med kyllinggryta.

En tanke spenstigere og friskere med noe mer  tanniner er italieneren Prod. del Barbaresco Langhe Nebbiolo 2012 som er et rimelig alternativ til barbaresco. Nebbiolo kjennetegnes av deilig kirsebærpreg, blomster, ofte i form av fiol, skogbunn og krydder, gode syrer og tanniner. Det har denne vinen akkurat nok av til å matche maten perfekt.

Portugisiske Luis Pato Colheita Seleccionada 2012  er heller ingen kosevin, til det er den for krevende, men sammen med maten blir den innsmigrende og deilig. Den trenger litt fett å bryne seg på.

Hvis du synes syrene blir for tøffe, er Pieropan Ruberan Valpolicella Classico Superiore 2013 noe bløtere, men med nok trøkk til å møte maten.