For ti år siden tøffet nordmenn på tur under reklamefilmfestivalen i Cannes seg med T-skjorter påtrykt "jeg spiser hval" - selvsagt på fransk. Ikke alle syntes det var like tøft den gang. Men selv i dag 13-14 år senere er reaksjonene blant søreuropeere til dels sterke når de hører at vi spiser hvalkjøtt - og nyter det - her nord. Mytene er nemlig mange - også her til lands - om hvalkjøtt.
For det første er det vågehval som fanges, og omfattende forskning på nittitallet dokumenterte en stor bestand av denne hvaltypen, 112.000 dyr i nordatlantiske farvann. Hver hunnhval føder normalt en kalv (!) i året. Årlig fangstkvote er likevel bare 649 dyr. Men det blir mye kjøtt av dette for en vågehval kan bli opp til 10 tonn. Navnet har hvalen for øvrig fått siden den søker inn i våger (viker) for å slurpe i seg noen tonn av livretten sin, sild. En skikkelig smarting med andre ord. Silda går jo i stimer på opp til 500 millioner individer, så det er lett å sikre seg et måltid i en jafs.
Viktigst av alt er likevel selve steikingen som må gjøres med forsiktighet siden ingen ting er tristere enn en hardt og helt gjennomstekt hvalbiff. Da hjelper det verken med en god saus eller godt drikke til. Men følger du det enkle prinsippet om rask bruning på hver side og ettersteking i ovn samt påfølgende hvile, 
kan du rett og slett ikke mislykkes. Hvalkjøtt skal være ganske rått i midten, men du kan selvsagt velge lengre steiketid hvis du synes det er litt uvant.
Vi har valgt plommesaus, gulrotkrem og ristet kantarell som danner en vakker ramme rundt det mørke kjøttet. Vårt forslag til tilbehør er dessuten lett og relativt raskt å lage. Og så lettfordøyelig at retten godt kan serveres en varm kveld. Siden hvalkjøtt er sommerens vilt, kommer vi ikke utenom rødvin til, men en kraftig hvitvin kan også gå. Italienske Tre Monti Albana di Romagna Vigna della Rocca 2005 (47232) fra produsenten Tre Monti har akkurat nok sødme fra frukt og alkohol, syrefriskhet og fylde til å gjøre den etterlyst jobben overfor vår hvalrett. En kraftig, 
god og svært anvendelig hvitvin som dermed passer til langt mer enn hval.
Langt høyere på kompleksitetsskalen enn samtlige er Mouton Cadet 2003 (591). En moderne rødvin med tydelig adresse. Her er mye søte mørke bær men også noe rød frukt, en del fat, jord og jordsmonn samt snev av cedertre. Smaken er saftig og bløt, litt tørr midtfase, men likevel med fin bløthet mot slutten. Ettersmaken byr på solbær og fat. Og til hvalretten er den en smaksrik partner. Dette er dessuten en vin som fortjener å bli tatt frem når vanlig rødt kjøtt står på menyen, enten det er tilberedt i steikepanne eller på grillen.
.png)
