Svinesteik er definitivt ikke lenger blant de foretrukne rettene når festmenyen skal planlegges. Mange forbinder retten og dens klassiske tilbehør som surkål og kokte poteter som foreldre- og besteforeldregenerasjonens søndagsmiddag - eller veikromat. Og ikke alltid med like positive assosiasjoner siden mang en svinesteik som er blitt servert opp gjennom årene har vært både tørr og trist. Når den i tillegg har fått følge av surkål oppvarmet i alupose, tykk saus med sukkerkulør som fargeforsterkning og triste kokte poteter, er det lett å forstå at svinesteik ikke står øverst på listen over livretter.
Men den fortjener faktisk å komme høyere opp siden det er så uhyre lett å lage den litt mer raffinert uten at det opprinnelige konseptet forlates. Selve steika blir saftig og god når den tilberedes på riktig måte. Surkålen lager du selvsagt selv, og siden grønnsaksdiskene kan by på årets kål velger vi selvsagt den, selv om den er mye dyrere. Er det fest, så skal det ikke spares på grønnsakene i hver fall. Sausen er rett og slett steikesjyen, enklere og lettere helt i tidens ånd. Og de kokte potetene bytter vi ut med fondantpoteter som er bakt i buljong og smør i ovnen i stedet for tradisjonell dampkoking. Slik vil selv den mest fordomsfulle få et nytt forhold til denne klassiske retten.
Som er en interessant kombinasjon av magert kjøtt og søt-syrlig kål med utpreget karvepreg. En rett som bare roper på akevitt og øl. Karve er som kjent hovedkrydderet i norsk akevitt, og den med mest utpreget karvesmak er Simers Taffel (4).
En svært velkomponert akevitt med god friskhet og fylde som er nødvendige egenskaper for å møte maten. Til denne akevitten passer det med et kraftig lyst øl, som Ringnes Extra Gold (13271) som bidrar med sødme og lett bitterhet. Enda mer fruktig og dermed bedre er nederlandske La Trappe Blond (34020).
Definitivt ikke et øl for den som kun leter etter øl med lavest mulig prislapp. Men så er dette også mer å regne som et håndverksprodukt med mangehundreårig tradisjon fra trappistmunkeordenen.
Men det er ikke bare utenlandsk øl som er laget på denne måten. Fjorårets store nyhet på den hjemlige ølbryggerbanen heter Nøgne Ø. Grimstad-bryggeriet har begynt å levere sine øl som holder mer enn 4,75 prosent til Vinmonopolet og da er ølet tilgjengelig over det ganske land. Til glede for oss alle. Nøgne Ø Amber Ale (20449) (for en ½-liter) er en glede å nyte, parfymert og elegant med stor smaksrikdom - og bitterhet. Men den gode sødmen pakker bitteraromaene godt inn
slik at det blir lett å drikke. Men likevel et kraftig øl som danner en morsom kontrast til maten. Hvis du synes at bitterheten er for påtrengende, er en bayer fra Frydenlund tingen. Den er fruktigere og friskere og et lettere alternativ til svinesteika. Som følge til dette litt mørkere ølet, passer det best med en rikere akevitt. Simers Oslo Aquavit (13203) som bygger på samme grunnmuren som vanlig Simers men som har vært gjennom mye lengre lagring i fat.
En utrolig flott akevitt som godt kan nytes også etter maten. Litt mindre sødme men likevel en god partner er Løiten Linie (11).
Selvsagt kan det drikkes vin til svinesteik, men hvitvin er langt mer egnet enn rødvin. Likevel skal du få begge alternativer. På den hvite side en svært elegant østerriker, Schloss Gobelsburg Riesling Urgestein 2003 (46494), som er pakket med frukt og gode syrer, akkurat det vi trenger for å hamle opp med det sur-søte ogkarven samt svinefettet i sjyen.
Det er ikke like lett å finne den perfekte partner blant rødviner, men en klassiker som Periquita 2010 (670) passer i alle fall godt inn i sammenhengen ellers og gjør en god jobb overfor maten da den er både fruktig og frisk med bløte tanniner.