Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post . Se lenger ned for mer informasjon.
Aase E. Jacobsen Foto: Gunnar Mjaugedal
Muscadet har et langt større potensial enn å være en leskende vin på en varm sommerdag. Men muscadet klinger ikke like godt i norske ører som chablis, som er førstevalget for mange når målet for jakten er «sjømatvin». Det er veldig dumt, for du får så uendelig mye mer for pengene med en god muscadet.
Med eller uten saus
Grand Fief de la Cormeraie Muscadet Sèvre et Maine sur lie 2012 (80550) er en av de rimeligste utgavene på polet, og sammenlignet med chablis på samme kvalitetsnivå sparer du en femtilapp, minst. For selv om den ikke er den mest intenst mineralske av muscadeter , har den veldig fin og delikat karakter med god munnfølelse, fin mineralfedme og god tørrhet. Et flott følge til det meste innen sjømat, så vel østers som blåskjell, sushi som mer forseggjorte fiskeretter med saus.
Høyt mineralinnhold
Legger du på tre tiere får du med Ch. de la Gravelle Gorges 2009 (59684) både mer mineralkarakter og ikke minst en dokumentasjon på muscadetens gode lagringsevne.
Begge vinene er signert samme produsent, Véronique Chéreau-Günther , men tilhører hver sin del av hennes spennende portefølje av muscadet-eiendommer. Den første kommer fra vinmarker med ulike typer sedimentære arter som gneiss, under et lag av leire, som gir en noe mer fruktig stil, men mot et mineralsk bakteppe. Den andre har et jordsmonn med mer uttalt mineralinnhold hvilket også reflekteres i smaken. La Gravelle-eiendommen får dessuten «Muscadet villages»-benevnelsen Gorges fra og med 2005-årgangen.
Bunnfallslagring
Begge vinene er gode bevis på druen muscadet eller melon de bourgogne sin unike evne til å reflektere forskjellige jordsmonn – på samme måte som chardonnay for Chablis.
En viktig forskjell er at jordsmonnet i denne delen av Loire er ekstremt sammensatt med både skifer, gneiss, granitt og vulkanske arter for å nevne de viktigste. Derfor blir også selve vinstilen muscadet ganske uensartet. Den vil imidlertid alltid være i en syrlig retning. Produsentene leker seg med lengden på bunnfallslagring («sur lie») for å øke kompleksiteten, og Chéreau-Günther kan la enkelte viner ligge så lenge som fire år.
Flaskefoto: Roger Kolbu (Apéritif)
